Slik gjør du anskaffelser som fremmer bruk av klimanøytralt drivstoff

Biogass​ ​​er​ ​i​ ​ferd​ ​med​ ​å​ ​bli​ ​en​ ​vesentlig industri​ ​for​ ​produksjon​ ​av​ ​klimanøytral​ ​drivstoff​ ​til​ ​busser​ ​og​ ​andre​ ​nyttekjøretøy. På​ ​tross​ ​av​ ​dette​ ​viser​ ​det​ ​seg​ ​at​ ​biogass​ ​i​ ​for​ ​liten​ ​grad​ ​velges​ ​som​ ​drivstoff​ ​i eksempelvis​ ​offentlige​ ​anbud​ ​på​ ​transporttjenester, ​ ​selv​ ​i​ ​regioner​ ​der​ ​det​ ​er​ eller skal bli ​​tilgang​ ​til​ ​biogass. I en fersk rapport gis det anbefalinger til hvordan offentlige virksomheter kan fremme bærekraft og gode miljøløsninger gjennom sin anskaffelser – og dermed bidra til å bygge et marked for biogass.

Rapporten «Bærekraft og klimagassreduksjoner for norskprodusert biogass – kunnskapsgrunnlag og anbefalinger til innkjøpere» er utarbeidet av konsulentselskapet Carbon Limits for Avfall Norge og Biogass Oslofjord. Den oppsummerer resultatene av et prosjekt i regi av de to (Interreg/Biogas2020) som bl.a. har hatt som formål å kartlegge muligheter og erfaringer med krav og vekting av miljøytelse og bærekraft i offentlige transportanbud.

Det anbefales at miljøkrav som hovedregel stilles som ytelses- og tildelingskrav. Avveininger mellom kostnader og miljøytelse gjøres ved hjelp av vekting ved vurdering av anbud, heter det i rapporten. På denne måten får man vurdert klimanytte opp mot kostnad, både ved at man får mest mulig klimanytte og ved at svært høy klimanytte kan forsvare en noe høyere kostnad enn alternativene.

Kildesortering og biogass-krav

Mange kommuner kildesorterer matavfall, og det er naturlig å ta samfunnsansvar for å etablere et marked for resirkulerte råvarer. Dersom man velger å stille et spesifikt krav om bruk av biogass, bør dette begrunnes i en helhetsvurdering, f.eks. med bakgrunn i at den som utlyser konkurransen har tilgang på biodrivstoff basert på kommunens/fylkets håndtering av organisk husholdningsavfall og slam. Spesifikke krav kan også stilles basert på en vurdering av at biogass er det eneste drivstoffet som kan oppfylle innkjøpers miljøkrav og/eller at det krever store investeringer i infrastruktur.

Differensiering av miljøytelse bør være pre-definert og baseres på oppdatert kunnskap. I tillegg til vekting av miljøytelse er det avgjørende hvordan miljøscore differensierer mellom ulike løsninger. Når man stiller ytelseskrav, må det være tydelig hvordan ytelsen for ulike teknologier vil bli vurdert, f.eks. hvilke poeng ulike typer drivstoff eller kjøretøy blir gitt ved evaluering.

Veiledning fra Difi

Differensiering bør baseres på oppdatert kunnskapsgrunnlag og hva som er samfunnets betalingsvillighet for bedre miljøytelse. Norsk veiledning for miljøvekting finnes ikke, heter det i rapporten, men norske miljøkriteriesett for transport blir trolig utviklet av Difi i løpet av 2017/2018.

Differensiering basert på reell miljøytelse gir insentiver til å implementere forbedringstiltak. Mulighetene for tiltak innenfor eksisterende verdikjeder for biogass og andre fornybare drivstoff har potensial til å bidra til kostnadseffektive reduksjoner i klimagassutslipp, og kan bidra til ytterligere grønn næringsutvikling.

Teknologier som krever ny infrastruktur med lang levetid, stiller krav til god planlegging. For å unngå usikkerhet rundt kostnadene ved infrastruktur, er det behov for å planlegge hvordan nødvendig infrastrukturinvesteringer kan gjennomføres. Det bør etableres en avtale for overtakelse/restverdi av infrastrukturen etter endt anbud (slik det i noen tilfeller blir gjort på f.eks. bussmateriell). Uten en slik avtale om overtakelse, må infrastrukturen nedskrives i løpet av anbudets varighet.