Klimapåvirkning fra svenske offentlige innkjøp lik utslipp fra 6 mill bensinbiler

Tenk dere et Sverige uten en eneste bensindreven bil på veiene i et helt år – ganget med to. Nei, det er ingen straff som nå venter våre naboer i øst, men et mål på hvilket omfang klimapåvirkningen fra svenske offentlige anskaffelser har. Det viser en spendanalyse fra Upphandlingsmyndigheten som gjelder året 2014, der anskaffelsenes klimapåvirkning er tatt inn. En versting er kjøp av gasser under trykk og industrigasser.

I spendanalysen inngår 276 kommuner, 21 landsting (fylkeskommuner) og 202 statlige myndigheter. Disse betalte i 2014 til sammen 548 milliarder kroner til ulike leverandører. Alle offentlige anskaffelser er ikke med, blant annet mangler offentlig eide selskap, 26 kommuner og noen statlige myndigheter.

Noen av leverandørene kan være offentlige som selv har kjøpt inn. Dermed har Upphandlingsmyndigheten i miljøtallene bare tatt med private leverandører – for å unngå dobbeltregning.

Klimapåvirkningen fra svenske offentlige anskaffelser i 2014 er etter dette beregnet til 14 100 000 000 CO2-ekvivalenter. Det tilsvarer utslippene fra om lag 6 millioner bensindrevne biler. Det er dobbelt så mange slike som var i trafikk i Sverige samme år.

Verstingen

Det fremgår av resultatene for øvrig at gasser under trykk og industrigasser er produkter som utmerker seg. De står for 0,06% av den samlede innkjøpsverdien, men for nesten 12% av den målte klimapåvirkningen. Dette er gasser som f.eks. benyttes innfor helsevesenet, som edelgasser for nedkjøling av medisinteknisk utstyr, gasser til pasientbruk, men også sveisegasser og andre gasser til bruk i produksjonsprosesser.  Upphandlingsmyndigheten anbefaler en grundigere undersøkelse av denne innkjøpskategorien.

Også en nærmere undersøkelse av medisinske instrumenter og forbindingsmateriale blir anbefalt. Grunnen til det er at dette er den nest største kategorien når det gjelder klimapåvirkning.

De 12 største kategoriene i analysen står for 53% av klimapåvirkningen, de 34 største for 80%, fremgår det av undersøkelsesresultatet.

Overordnede kategorier

Den største av de mer overordnede kategoriene når det gjelder klimapåvirkning er kjøp av utstyr og materiell, som biler, drivstoff, møbler, kontorartikler m.m. Klimapåvirkningen her er beregnet til 6,5 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Kategorien er imidlertid ikke den største målt i innkjøpsverdi, bare ca. 90 milliarder 2014-kroner.

Den største i innkjøpsverdi er bygg og anlegg, inklusive en hel del konsulenttjenester slikt som arkitekter og tekniske tjenester. Denne kategorien stor i 2014 for ca. 162 milliarder kroner, mens den beregnede klimapåvirkningen er nær 2,9 mill CO2-ekvivalenter. Påvirkningen som følger av bruken av bygg og anlegg (oppvarming, energi, kjøring på bygde veier etc.) er ikke med i beregningen.

Også spørsmålet om hvilket forvaltningsnivå som er størst på klimapåvirkning er beregnet i analysen til Upphandlingsmyndigheten. Kommunene står for 39%, landstingene(fylkeskommunene) for 33% og de statlige myndighetene for 29%.