Slik kan man øke risikoen for dem som dropper å kunngjøre under nasjonal terskelverdi

(En Anbud365-kommentar) Risikoen for å bli oppdaget bør heves når det gjelder hva man kan finne på i den «kunngjøringsfrie sonen» under den nasjonale terskelverdien. Dette er ikke noe rop om mer byråkrati og tilsyn, men f.eks. innføring av en plikt til å kunngjøre alle inngått kontrakter i en database. I Portugal gjør de det slik, og dersom kontrakten – stor eller liten – ikke finnes der, er den rett og slett ulovlig, ikke gyldig.

Den hevede nasjonale terskelverdien medførte at handlingsrommet uten kunngjøringsplikt ble betydelig utvidet. Sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er nok dette en forenkling – med en betydelig gevinst. Også politisk for en regjering som er opptatt av forenkling.

I praksis råder det en bekymring. Hva skjer med dem som direkteanskaffer uten kunngjøring av noe slag? De grunnleggende prinsippene skal jo etterleves, det fastslås i regelverket. Blant annet skal det gjerne foregå en eller annen form for konkurranse, i det minste skal det varsles at en kontrakt er på gang.

Det kan synes gode argumenter for å droppe alt styret med konkurranse. Er man fornøyd med en leverandør, hvorfor ikke fortsette? Så skal lokalt næringsliv prioriteres, har vi hørt – også fra kunnskapsfrie politiske miljøer. Det er bare to problemer – slik dreper man markeder, og slik påfører man seg selv – garantert – stadig bedre priser for leverandøren.

Liten risiko

Vi tror at de aller fleste innenfor offentlige innkjøp respekterer regelverket også for anskaffelser under de nye terskelverdiene. Men risikoen for å la være er ikke stor. Man kan klage til Kofa og/eller domstolene, og få medhold både i sak og til og med erstatning. Det er imidlertid ikke mange leverandører som har tid og ressurser til å kjempe en slik, ofte langdryg kamp.

Dette åpner for en underlig likestilling. De som ikke følger regelverket får dermed i de fleste tilfellene identisk skjebne med de som følger det. Intet skjeer utover en vanlig gjennomføring av en kontrakt.

Vil ikke ha nytt tilsyn

Regjeringen er bestemt på at et nytt tilsyn vil den ikke ha. I hvert fall ikke den sittende. Hva som skjer etter valget vet man selvsagt ikke. Problemstillingen vil trolig fortsatt eksistere.

Moralsk sett står vi overfor et dilemma. I samfunnet for øvrig er det jo også slik. Ikke alle fartsovertredere tas. Det er urettferdig. Ikke alle innbruddstyver tas. Heller ikke det er rettferdig. Moms- og skattesnytere har kanskje litt vanskeligere forhold. Takk for det.

Se til Portugal

Forleden dag bragte Anbud365 en historie fra Portugal. Det er ikke ofte. Men denne gangen mente vi at alle som er opptatt av offentlige anskaffelser kanskje hadde noe å lære av portugiserne. De har en kunngjøringsdatabase der alle åpne anbudskonkurranser skal kunngjøres, over og under terskelverdiene. Konkurranser der det er forhandlinger av ett eller annet slag skal kunngjøres i en kontraktsbase, dvs. i en base der alle inngåtte offentlige kontrakter – stor eller liten, skal være å finnes. Finnes ikke kontrakten der, er den ulovlig fordi den da ikke er kunngjort.

Man kan tenke seg en tilsvarende ordning her hjemme, med søkefunksjon og automatisk varsling etter geografi og bransje. Oppdages da en kontrakt som det ikke har vært konkurranse om, har man jo en sak. Hvis det senere hen oppdages – via andre kanaler, en kontrakt som er inngått, men som ikke finnes i databasen, ja, så vet partene på forhånd at kontrakten er ulovlig. Antar at de aller fleste leverandører og oppdragsgivere er opptatt av å sikre seg og f.eks. ikke gamble på at et byggeoppdrag i en kommune ikke oppdages.