Norge må få opp farten når det gjelder digitalisering av hele anskaffelsesprosessen. Det samme gjelder innsamling av data og oversikt over hva vi bruker de 480 milliardene til som det offentlige årlig bruker på anskaffelser. Dette er noen av de foreløpige funn fra OECDs kartlegging av anskaffelsesområdet her hjemme. På NHOs anskaffelseskonferanse i dag ble disse og andre funn lagt fram av Difis avdelingsdirektør Dag Strømsnes, som også er sentral i OECDs arbeid med offentlige anskaffelser.
Et annet tema på NHOs Anskaffelseskonferanse var spørsmålet om sentralisering eller ei av anskaffelser. Dette er motivert bl.a. utfra etableringen av Sykehusinnkjøp HF og Statens innkjøpssenter. Adm. dir. Kjetil Istad i Sykehusinnkjøp HF fortalte at de hadde gjennomført konkurranser der både lokale og landsdekkende leverandører hadde fått kontrakt. I den anskaffelsen der en landsdekkende hadde kapret kontrakt var prisreduksjonen 30%. Der man også hadde gjort kontrakt med lokale aktører innenfor rammen av en sentral avtale, var reduksjonen 17%. Med andre ord – også muligheter for små, lokale leverandører selv om oppdragsgiver er en landsdekkende aktør.
OECD-tilbakemelding
Avdelingsdirektør Strømsnes på sin side rapporterte denne gangen fra en OECD-kartlegging av Norge og offentlige anskaffelser. OECD er organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. Funnene som ble fremlagt, var foreløpige, hvorav ett var at OECD var lite imponert over farten i digitaliseringen av anskaffelsesprosessen her hjemme. En annen kritikk var mangelen på data og tall over hvordan de 480 årlige milliardene til anskaffelser blir fordelt. Norge bør investere mer i datainnsamling, heter det, f.eks. å få en oversikt over hvor mange av kontraktene som går til små g mellomstore bedrifter.
En positiv tilbakemelding fra OECD er oppmuntringen til å bygge videre på det gode potensialet i det norske systemet for effektiv strategisk bruk av offentlige anskaffelser for å løse samfunnsmessige utfordringer. Imidlertid: Norge bør i større grad bruke offentlige anskaffelser mer strategisk, bygge opp kapasitet for å lykkes med det.
Overvåke og evaluere
Overvåke effekten av Statens innkjøpssenter hører med blant innspillene fra OECD. Norge er det nestsiste landet i Europa som har etablert en slik enhet. Likeledes, mener OECD-rapportørene, er det viktig å evaluere konsekvensene av det nye regelverket, særlig gjelder det de økte terskelverdienes betydning for små og mellomstore bedrifter.
OECD ønsker mer bruk av Difi i forbindelse med kompetanseheving og profesjonalisering, og mer kapasitet og autoritet knyttet til Kofa. Et varslingssystem for å avdekke korrupsjon bør utvikles, og det bør satses mer på ytelsesbasert revisjon, det vil si å sjekke om man får ut den beste samfunnsnytte av det man investerer i anskaffelser. I den forbindelse oppfordret avdelingsdirektør Strømsnes Riksrevisjonen her hjemme til å rette sin oppmerksomhet i denne retningen, ikke bare kontrollere om formalitetene i en anskaffelsesprosess er plass.
Effekt av innovative anskaffelser
Fra seniorrådgiver Harald Aas i Nasjonalt program for leverandørutvikling fikk deltakerne på konferansen høre om måling av effekter av innovative anskaffelser som programmet tidligere hadde hatt en hånd med i. Gevinstanalyser av åtte slike anskaffelser foreligger, og de viser 183 millioner i offentlige besparelser, 20 skapte innovasjoner, 450 nye arbeidsplasser i privat næringsliv og 575 millioner i økt omsetning i det private.
Be the first to comment
on "Kartlegging: Farten i digitaliseringen av anskaffelser må opp"