Avslører store forskjeller i kommunenes bruk av penger til innkjøp

Det er fortsatt en lang rekke kommuner som har potensial til å kjøpe billigere varer og tjenester. I Danmark er ikke dette lenger bare en tro eller påstand, det er belagt med faktum. Innsamling av data fra kommunenes innkjøp viser nemlig at den kommunen som kjøper inn for lavest beløp pr innbygger, betaler bare halvparten av hva den betaler som bruker mest pr. innbygger. Og kommunene kjøper stort sett inn de samme typen varer og tjenester.

I Danmark er det etablert et felleskommunalt innkjøpsdatasamarbeid på initiativ fra Kommunernes Landsforening (KL). Samarbeidet ivaretas av kommunene og Staten og Kommunernes Indkøbsservice AS (SKI).  Formålet er å samle inn og bearbeide kunnskap om kommunenes anskaffelser, slik at resultatene kan bidra til å effektivisere offentlige anskaffelser. Fokus ligger på å analysere og se mønstre i kommunenes innkjøpsdata.

Innkjøpsdatasamarbeidet har bl.a. sett på hva den enkelte kommune har betalt for varer og tjenester og gjort det mulig å sammenlikne. Tallene er fra 2014 der kommunene i gjennomsnitt kjøpte inn varer for 200 millioner kroner og tjenester for 600 millioner kroner. Gjennomsnittskommunen brukte samlet sett 15 000 kroner pr. innbygger til kjøp av varer og tjenester i 2014.

Betalte halvparten så mye

Analysene som innkjøpsdatasamarbeidet har gjennomført, viser at den kommunen som brukte færrest kroner pr. innbygger i 2014, har betalt omkring halvparten så mye for innkjøpene som den kommunen som brukte flest kroner på innkjøp pr. innbygger.

I en kommentar skriver SKI at innkjøpsdataene viser at det fortsatt er en lang rekke kommuner som har potensial til å kjøpe billigere varer og tjenester. Potensialet avhenger imidlertid av kommunenes strategiske tilgang til samarbeid med de private leverandørene.

Første gang i fjor

Det danske samarbeidet om innkjøpsdata ble gjennomført for frøste gang i 2016, da som et prosjekt der 54 kommuner deltok med alle sine e-fakturaer for 2014.  Det resulterte i bearbeidelse og systematisering av sju millioner fakturaer og 50 millioner fakturalinjer med en samlet fakturaverdi på 80 milliarder kroner.

Nå er man i gang med en ny omgang datasamarbeid, der KL er drivkraften. Starten gikk 1. april i år. Ved å supplere kunnskap fra innkjøpsdata fra 2014 med kommunenes innkjøpsdata for 2015 og 2016 får de kommunene som er med, helt unike muligheter til å følge utviklingen over tid. Det skaper et mer verdifullt datagrunnlag, heter det, da tilgang på data i høyere grad kan utlikne resultater fra år med særlig utslag.