Offentlig-privat samarbeid gav løft til et helt bysamfunn på Island

Offentlig-privat samarbeid (OPS) er mer enn en måte å løse en konkret utbyggingsoppgave på gjennom en anskaffelse. OPS kan løfte et helt samfunn. Det viser et konkret eksempel fra Island. Her har næringsliv og offentlige myndigheter gjennom en konkret samarbeidsarena klart å gjøre landets nest største by svært attraktiv. Initiativtakeren kaller seg «en helt vanlig husmor».

På NHOs anskaffelseskonferanse som arrangeres i morgen, er det en programpost noe utenom det vanlige: «The regular housewife messing with public procurement». Nå viser det seg at den «vanlige humoren» som har gitt seg i kast med offentlige anskaffelser, er advokat og parlamentsmedlem på Island, Theódóra Sigurlaug Þorsteinsdóttir. Hun sitter også i kommunestyret i Kópavogur (islandsk for «selungeviken»), som er Islands nest største by.

Tok grep

Til hennes historie hører også at hun har vært drivkraften i etablering av et offentlig-privat partnerskap i hjemkommunen. Poenget var å forbedre konkurransekraften til og stimulere veksten i Kópavogur. Til Anbud365 sier hun at entusiastisk driv til beste for hennes hjemkommune og med bakgrunn som markedsdirektør i et stort kjøpesenter gjorde at hun ønsket å få til endringer og engasjere seg i å gjøre kommunen bedre. Utfordringene var heterogene miljøer, systemer som ikke handlet i fellesskap og uten felles plattform for å handle, utvikle policy og finne løsninger på felles utfordringer.

I 2013 fikk hun etablert Markaðsstofa Kópavogs – arenaen for økonomisk utvikling i Kópavogur. Dette er hennes offentlig-private prosjekt. – Jeg visste at samarbeid der alle interessenter er med, ville lede til større suksess enn en monolog fra offentlig hold. Nytten av å ta i bruk den konstruktive kraften i samarbeid der alle er med lærte jeg i min tid ved kjøpesenteret, sier hun til Anbud365.

Samspillarena

Til Markaðsstofa Kópavogs ble det utnevnt fire representanter for kommunen og stedets næringsliv skulle i tillegg utnevne tre. Formålet med arenaen var å fremme økonomisk utvikling, turisme og markedsføring, styrke omdømmet til Kópavogur og øke etterspørselen etter alle slags tjenester i samarbeid med næringsliv, organisasjoner, sportsklubber og kulturelle foreninger.

– Suksessen materialiserte seg ganske med en gang i form av innovasjon og en styrking av infrastrukturen, forteller Theódóra Sigurlaug Þorsteinsdóttir. Etter fire år er Kópavogur blitt ganske så mye mer ettertraktet for ulike former for næringsliv. Blant annet har en rekke større selskap lagt sitt hovedkvarter hit – eller er i ferd med å avgjøre en slik flytting. Etterspørselen etter byggetomter er blitt svært så stor. Jeg tror fullt og fast på samspill og felles anstrengelser for å oppnå ønskede gode, og jeg vet at fordelene er udiskutable.