Tre innkjøps–utfordringer i nasjonal samferdselssatsing

I samferdselssektoren løfter regjeringen nå fram tre utfordringer til offentlige innkjøpere: De skal bidra til å sikre at alt nytt materiell benytter lav– og nullutspillsteknologi, og i staten legges det opp til at OPS (Offentlig-privat samarbeid) skal brukes som alternativ kontrakts- og gjennomføringsstrategi. I tillegg er det nødvendig med profesjonalisering av innkjøpsprosessene internt i Statens vegvesen, fordi herfra skal kjøp av ferjetjenester på riks- og fylkesveg koordineres.

Dette fremgår av regjeringens forslag til Nasjonal Transportplan 2018–2029 (NTP 2018–2019), som ble lagt frem rett før påske  Gjennom mediene er vi blitt kjent med bompenger, store og små planlagte prosjekter, gledestårer og skuffelser. Men ett og annet av interesse for offentlige innkjøpere og nåværende og potensielle leverandører er det også i dokumentet.

Lav– og nullutslippsteknologi

I stortingsmeldingen om NTP 2018–2029 heter det at det offentlige påvirker om lag en mill. tonn CO2 gjennom sine innkjøp av transporttjenester. Dette gjelder både staten, fylkeskommunene og kommunene. Regjeringens strategi er at alle nye offentlige kjøretøy, drosjer, ferjer, rutebåter og dieseltog skal benytte lav- og nullutslippsteknologi. Nullutslippsløsninger skal legges til grunn i alle fremtidige offentlige materiellanskaffelser på jernbanen. Nye ferjer skal benytte lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier det.

Lokal busstransport

Innkjøp av busser for lokal transport er i all hovedsak knyttet til offentlige anskaffelser og innfasingstakten for nullutslippsløsninger og biogass i bybusser er avhengig av hvordan de offentlige anskaffelsene av bybusser utformes fremover.

Samordning

For å oppnå bedre samordning på oppdragsgiversiden anbefaler Samferdselsdepartementet at det etableres en helhetlig og veiledende, nasjonal ferjestrategi for kjøp av ferjetjenester på riks- og fylkesveg. I denne strategien, skriver regjeringen i meldingen, vektlegges en bedre samordning mellom stat og fylkeskommuner, både med hensyn til utarbeiding av anbudsdokumenter, langsiktighet i arbeidet med utlysinger, standardisering av materiell, utarbeiding av en ferjedriftstandard og kontraktsoppfølging mv. Det forutsettes at Statens vegvesen har en koordinerende rolle i arbeidet, og da vil det være nødvendig med profesjonalisering av innkjøpsprosessene internt i Statens vegvesen.

OPS

Som en del av arbeidet med å utvikle nye og bedre kontraktsformer har regjeringen lagt opp til bruk av Offentlig-privat samarbeid (OPS) i noen vegprosjekter. Hensikten er å gjøre det mulig å se utbygging og vedlikehold i sammenheng, med samme ansvarlige utbygger. Dette vil kunne utløse innovasjon i utførelsen med nye tekniske løsninger og byggemetoder, fremheves det. Dette er mer kostnadseffektivt i et levetidsperspektiv og vil gi mer veg for pengene. Bruk av OPS vil også bidra til en differensiert kontraktstrategi i vegsektoren. I den sammenheng legges det til rette for erfaringsoverføring fra OPS til tradisjonell gjennomføring. Det er også en styrke ved denne modellen at man kan kontraktsfeste at kvaliteten på vegen skal være fast gjennom hele kontraktsperioden.

Det er så langt varslet oppstart av tre OPS–prosjekter på veg. Regjeringen varsler at det i det videre arbeidet med utvikling av prosjektene i NTP vurderes bruk av OPS som gjennomføringsstrategi når dette utløser merverdi i prosjektet. Det er lagt opp til at OPS (Offentlig-privat samarbeid) skal brukes som en alternativ kontrakts- og gjennomføringsstrategi i staten.