I Sverige foreslår en regjeringsoppnevnt komite at det settes i gang et forsøksprogram med offentlig–privat samarbeid (OPS). Minst tre vei– eller jernbaneprosjekter må med, heter det, og eksperter med høy kompetanse skal velge ut egnede prosjekter og sikre at de blir evaluert. Formålet er å sikre vitenskapelig belegg for mulige OPS–gevinster. Avgjørende er også høy anskaffelses– og forhandlingskompetanse.
En statlig, svensk utredning avgav nylig en delinnstilling, «Finansiering av infrastruktur med privat kapital?» (SOU 2017:13). Mandatet var å redegjøre for hvilke alternativer eller modeller som fins for hvordan privatkapital kan involveres i finansieringen av statlige transportinfrastruktur.
Utredningen konsentrerte seg om veier og jernbaner, og konstaterte at privat finansiering i transportinfrastruktur kan oppnås gjennom ulike former for offentlig–privat samarbeid (OPS).
Potensielle effektiviseringsgevinster
Her finnes potensielle effektiviseringsgevinster, heter det i delinnstillingen, men disse gevinstene har imidlertid ikke kunnet belegges vitenskapelig på en systematisk måte i empiriske studier. Mot en slik bakgrunn foreslås:
- Et forsøksprogram med minst tre OPS–prosjekter settes i gang på transportinfrastrukturområdet. Prosjektet bør ligge innenfor den rammen for utvikling av transportsystemet som allerede er besluttet og dermed være en del av den nasjonale transportplanen.
- En særskilt funksjon med høy ekspertkompetanse bør etableres helt i starten av forsøksprogrammet, som et første skritt. Funksjonens oppgave er på best mulig måte forberede og identifisere egnede OPS–prosjekt og forsikre seg om at disse prosjektene blir evaluert i etterhånd. Funksjonen skal i sitt arbeid trekke på forskningsresultater og internasjonale erfaringer.
- Forsøksprogrammet bør senere hen evalueres i sin helhet, og da bør det tas stilling til om det finnes grunner til å fortsette med OPS–anskaffelser på permanent basis.
Forutsetninger for å lykkes
En forutsetning for å lykkes, skriver utrederne, er at bestillerkompetansen i form av ressurser, kompetanse og langsiktighet er tilstrekkelig og effektiv. Likeledes bør det overveies om det er mulig å få fram en standardavtale som kan benyttes som et felles utgangspunkt ved ulike OPS–prosjekter.
For at de potensielle effektiviseringsgevinstene som man antar finnes med OPS–modellen skal være mulig å realiseres, stilles det høye krav til statens organisering og til anskaffelses– og forhandlingskompetanse.
Den statlige finansieringskostnaden ved transportinfrastrukturprosjekter er stort sett den samme som den risikofrie renten. Utredningen mener imidlertid at man må se ut over dette. Forskjellen i finansieringskostnad bør ikke være hovedspørsmålet ved beslutninger om investeringer i transportinfrastruktur skal gjennomføres som OPS, heter det. I stedet bør finansieringskostnaden, med hensyn tatt til risikooverføringen, sees som en av flere faktorer å ta hensyn til ved en samlet vurdering av potensielle samfunnsøkonomiske gevinster og kostnader ved ulike entrepriser.
Be the first to comment
on "Anbefaler forsøksprogram med minst tre OPS–prosjekter"