Anskaffelser i kamp for viktige samfunnshensyn

Engang skuttet mange offentlige innkjøpere seg over at man skulle blande såkalte ikke–innkjøpsfaglige hensyn inn i anskaffelsene. Med det nye forslaget til anskaffelseslov som regjeringen nå har lagt på bordet, skal slike hensyn tvert imot være i fokus for anskaffelsene: Miljø, menneskerettigheter, kamp mot arbeidslivskriminalitet osv.

Prop. 51L (2015–2016) Lov om offentlige anskaffelser, som ble fremlagt ultimo januar i år, inneholder bare selve lovforslaget. Senere kommer forskriftene, og Nærings- og fiskeridepartementet tar sikte på at det nye lovverket skal tre i kraft 1. juni i år. Forutsetningen er at de EU-direktivene som er mye av grunnlaget for det nye lov- og regelverket her hjemme, er innlemmet i EØS-avtalen før den tid.

Den nye loven skal bidra til flere grønne innkjøp og flere lærlinger.  – I den nye loven har vi prioritert utfordringene innen miljø og klima, kampen mot arbeidslivskriminalitet og hensynet til menneskerettighetene, sa næringsminister Monica Mæland da lovforslaget ble lagt fram for Stortinget ultimo januar.

Hva slags krav som kan eller skal tas, fremgår av lovverket, men detaljene kommer i forskriftsverket, som ennå ikke er ferdig utarbeidet.

Redusere skadelig miljøpåvirkning

Det stilles en lang rekke krav på dette området til statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer. De skal, heter det, innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. I tillegg skal de ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser der det er en risiko for brudd på slike rettigheter.

De offentlige oppdragsgiverne kan pålegges å stille krav om begrensninger i antallet ledd i leverandørkjeden ved utførelsen av offentlige kontrakter i bransjer med særlige utfordringer knyttet til arbeidslivskriminalitet.

Krav om lærlinger

I tillegg skal de stille krav om at leverandører er tilknyttet en lærlingordning, og at en eller flere lærlinger deltar i arbeidet med gjennomføringen av kontrakten. Kravet skal gjelde i bransjer hvor departementet definerer at det er særlig behov for læreplasser. Departementet kan også, heter det, fastsette nærmere regler om krav om bruk av lærlinger, bl.a. at kravet bare skal gjelde for kontrakter over en bestemt verdi og varighet.