Statlige regelvoktere: Hvorfor i all verden ble 30% valgt som miljøvekting?

Regelrådet savner en konkret vurdering av hvorfor det skal vektes med 30% der det er relevant. Det er en stor svakhet ved dette forslaget at konsekvenser ikke er belyst, og det er særskilt uheldig at konsekvensene for småbedriftene ikke er drøftet. Dette skriver Regelrådet i sin høringsuttalelse til forslaget til forskriftsbestemmelse om miljø i det nye anskaffelsesregelverket.

Regelrådet, eller regelrådet for næringslivet, har som formål å bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk. Det avgir rådgivende uttalelser, blant annet om forslag til forskrifter, og er opptatt av om slike tilfredsstiller kravene i utredningsinstruksen. Rådet sorterer under Nærings– og fiskeridepartementet.

Forslaget til ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser har vært under rådets lupe. Konklusjonen derfra er at konsekvensutredningen ikke tilfredsstiller kravene i utredningsinstruksen (pkt. 2.1 jf. pkt. 2-2). – Det er, heter det, svakheter ved beskrivelse av problemet og formål. Det er mangelfull vurdering av konsekvensene for næringslivet, og i særlig grad for små virksomheter. Det er ingen vurdering av eller begrunnelse for den valgte prosentsatsen ved bruk av miljø som tildelingskriterium. Regelrådet anbefaler at konsekvensene kartlegges og beskrives ytterligere før saken legges til beslutning.

Hovedsvakheten

Forskriftsforslagets hovedsvakhet er at det ikke foreligger en begrunnelse for hvorfor 30 % vekting er valgt, samt hvilke konsekvenser det har, skriver rådet i sin uttalelse. Bakgrunnen for forslaget er Stortingets anmodningsvedtak av 3. desember 2015: «Stortinget ber regjeringen innføre krav om minimum 30 % miljøvekting ved alle offentlige anbud der det er relevant». Departementet rakk ikke å utrede dette anmodningsvedtaket før forslag til ny lov ble behandlet.

– Generelt er det en stor svakhet at konsekvensene for næringslivet, og kanskje i særdeleshet små virksomheter, ikke er beskrevet og vurdert.  Regelrådet anbefaler at virkningene for næringslivet kartlegges før saken fremlegges for beslutning.

Store negative konsekvenser for SMB

Regelrådet antar at de foreslåtte endringene vil kunne få store negative konsekvenser for små virksomheter da økte prosesskostnader alene vil påvirke konkurransesituasjonen.

– Vår erfaring er at mange små bedrifter finner det vanskelig å delta i offentlige anskaffelseskonkurranser, og økte administrative kostnader som følge av dette forslaget vil vanskeliggjøre dette ytterligere, ifølge Regelrådet. Det er en stor svakhet ved dette forslaget at konsekvenser ikke er belyst, og det er særskilt uheldig at konsekvensene for småbedriftene ikke er drøftet.