Tydeliggjør krav om å dokumentere at «bør–krav» er proporsjonalt

Det er opp til oppdragsgiveren å dokumentere at et «bør–krav» står i rimelig forhold til det som skal anskaffes. Det tydeliggjøres i en dom i en svensk klagedomstol. «Bør–kravet» gikk her ut på at leverandøren måtte ha hentelager eller butikk innenfor en viss radius. Det kom det ingen dokumentasjon for, og forelå et regelbrudd – og konkurransen måtte gjøres på nytt.

Bakgrunnen for saken var en anbudskonkurranse der en oppdragsgiver skulle kjøpe VA–materiell. En av leverandørene klaget på tilbudsevalueringen og mente at konkurransen skulle avlyses og ny igangsettes. Han hevdet at evalueringsmodellen inneholdt et «bør–krav» som ikke var lovlig, nemlig at leverandøren måtte ha et hentelager eller en butikk innen 15 km fra et bestemt punkt i byen. Klageren hadde ingen av delene innenfor den oppgitte radius.

Det første steget i de svenske administrative domstolsystemet (klagesystemet), förvaltningsrätten, kom til at det ikke var fremlagt dokumentasjonen som viste at kravet var uforenlig med lover og regler. Avgjørelsen stoppet ikke klageren, som anket til neste steg, kammarrätten.

Stå i rimelig forhold til

Her ble det fastslått at «bør–kravet» ikke stred mot kravet til likebehandling og ikke–diskriminering, men så nærmere på om kravet var proporsjonalt, det vil si sto i rimelig forhold til hva som var det behovet som skulle dekkes. En oppdragsgiver skal ikke stille større krav til leverandøren enn hva som trenges og som er i pakt med formålet med konkurransen. I tillegg skal kravet ha en naturlig forbindelse med og stå i forhold tikl dette behovet.

I den aktuelle konkurransen hadde «bør–kravet» blitt vektet med 20%, med andre ord en relativt stor betydning i konkurransen, fremholdt kammarrätten. Spørsmålet var dermed om kravet kunne anses for å gå lengre enn hva som var nødvendig for at oppdragsgiveren kunne få en siker tilgang til VA–materiellet. Domstolen konstaterte dessuten at oppdragsgiveren også hadde stilt andre, detaljerte krav i konkurransegrunnlaget med sikte på tilgjengelighet og rask tilgang på de ønskede produktene.

Manglet argumentasjon

Oppdragsgiveren hadde også sitt eget lager for å dekke et visst behov for materiell ved akutte lekkasjer. Kammarrätten fremhevet imidlertid at oppdragsgiveren ikke hadde argumentert nærmere for eller lagt fram en redegjørelse for hvorfor det i tillegg var nødvendig at leverandøren hadde lager eller butikk innenfor en viss geografisk avstand. Oppdragsgiveren hadde bare henvist til at det ville medføre økte kostnader om han måtte holde eget lager.

Dermed ble konklusjonen at det dreide seg om et regelbrudd – oppdragsgiveren hadde ikke vist at «bør–kravet» og evalueringsmodellen var forholdsmessige, fastslo domstolen (dom: 2017-01-19, mål nr 2222-16 i Kammarrätten i Stockholm). Det aktuelle kravet kunne lede til at konkurranse ble begrenset på en måte som ikke er nødvendig, slik at leverandører som ikke befinner seg innenfor den angitt radiusen velger å la være å levere tilbud.