Tillitssvikt gjør at 4 av 10 bedrifter i Europa avstår fra offentlige anskaffelser

Drøyt fire av ti europeiske bedrifter vil ikke delta i offentlige anskaffelser fordi de ikke har tillit til de offentlige oppdragsgiverne. Det fremkommer av en undersøkelse som EU–kommisjonen har gjennomført. Innføring av karensperioden mellom kontraktstildeling og underskrift er det mest populære i EUs håndhevingsdirektiv, viser samme undersøkelse.

EU–kommisjonen gjennomførte i tiden 24. april til 20. juli i 2015 en undersøkelse om erfaringene med det nå gjeldende håndhevingsdirektivet. Nå foreligger rapporten med undersøkelsesresultatene. 170 svar kom inn. Kommisjonen søkte særlig svar fra oppdragsgivere, tilsyns–og klagemyndigheter, markedene og juridiske miljøer.

I Norge ble direktivet innlemmet i norsk rett fra 1. juli 2012. Det inneholder bestemmelser om karens, suspensjon av oppdragsgivers adgang til å inngå kontrakt og sanksjoner, som f.eks. overtredelsesgebyr og kjenne en kontrakt “uten virkning”.

Direktivets fordeler

I EU–undersøkelsen fremkom det at direktivet hadde fordeler, som en direkte og effektiv måte å reagere raskt når ved påstand om brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Direktivet gav en mer transparent, rettferdig, åpen og tilgjengelig anskaffelsesprosess, samtidig som det gjorde det mer sannsynlig at offentlige oppdragsgivere ville følge anskaffelsesreglene.

Begeistring var det også, ifølge undersøkelsesresultatet, over karensperioden og mulighetene for automatisk debrifing (begrunnelse til de som ikke fikk kontrakt). Dette var de elementene i direktivet som fikk størst oppslutning når spørsmålet var hvilke fordeler direktivet brakte med seg. Kostnadene ved å benytte seg av klagesystemet er høy, men fordelene oppveier kostnadene, ifølge dem som så fordeler i håndhevingsdirektivet.

Klagegrunner

En tredjepart av leverandørene i undersøkelsen oppgav fire grunner til å klage: Diskriminerende spesifikasjoner der poenget fra oppdragsgiver virker å være at den valgte leverandøren må ha tilhold et spesielt sted. En annen grunn er der hvor det ikke er krevet minimumslønn, og en tredje grunn er at kunngjøringen ikke er klar og tydelig nok. Klagegrunn er det også, ifølge leverandørene som besvarte undersøkelsen, når det ikke er åpenhet i forbindelse med anskaffelsen, f.eks. ikke åpen invitasjon til å komme med bud.

Den mest etterspurte sanksjonsformen viste seg i undersøkelsen å være å tilsidesette oppdragsgiverens beslutning, fulgt av suspensjon av adgangen til å inngå kontrakt. På listen var også krav om å fjerne diskriminerende spesifikasjoner. Sistnevnte gjaldt for det aller mest krav om at leverandøren måtte holde til på et nærmere bestemt sted.

Viktig for juss–miljøene

Suspensjonsadgangen og karensperioden er det to viktigste elementene i håndhevingsdirektivet, mente representanter for de juridiske miljøene i undersøkelsen.

EU–kommisjonen spurte dessuten etter hvorfor noen selskaper ikke så seg tjent med å delta i konkurranser om offentlige kontrakter. 43 prosent svarte at det skyldte mangel på tillit. Viktige grunner til leverandør–misnøye med det offentlige er, ifølge undersøkelsesresultatene, alt for lite å tjene, mangel på åpenhet, ingen tillit, diskriminerende spesifikasjoner og for vanskelig regelverk.