(En Anbud365–kommentar) Offentlige innkjøpere i Finland har fått mer presise verktøy i sin kamp mot korrupsjon enn kollegaene i de øvrige nordiske land. Det kan vi konstaterer nå når alle disse landene er i gang med nye, oppdaterte regler for offentlige anskaffelser. Spørsmålet er om og i hvilken utstrekning de nye verktøyene vil bli brukt – eller om de forblir velmente politiske signaler.
Danmark har allerede ett års erfaring med de nye reglene, og for Islands vedkommende ble det nye regelsett gjort gjeldende sist høst. Ved årsskiftet fulgte så Finland, Sverige og Norge. De nye regelverkene minner svært om hverandre, ettersom alle tar sikte på å nedfelle EUs tre anskaffelsesdirektiver fra 2014 i sine respektive lovgivninger. Noen forskjeller er det likevel, som følge av nasjonale utredninger.
Like før jul måtte forresten EU–kommisjonen sende purrebrev til hele 15 av sine medlemsland, fordi de ikke hadde gjort de nevnte direktiver til nasjonal lovgiving innen den fristen EU hadde satt. Fristen var 18. april 2016. Tre land hengte da etter bare med ett av direktivene, Kypros slet bare med et av direktivene. Innen to måneder venter EU–kommisjonen en forklaring på hvorfor de 15 medlemslandene henger etter. Nå kan altså Sverige og Finland svare at deres nye regler er «i boks». EFTAs overvåkingsorgan har, så vidt vites, ikke sendt tilsvarende purring, så Norge trenger ikke å redegjøre for status.
Finsk korrupsjons–verktøy
Sosiale og miljømessige krav preger de nye lovverk. Interessant er det at den finske regjeringen i sin proposisjon til Riksdagen (RP 108/2016 rd) er svært konkret når det gjelder å komme korrupsjon til livs. En tilbyder som på utilbørlig måte forsøker å påvirke en konkret anskaffelses innhold kan bli avvist. Det samme gjelder om en tilbyders kontakter med den kjøpende virksomheten medfører interessekonflikter. Likeledes pålegges den kjøpende virksomheten grundigere enn i dag å utrede bakgrunnen for unormalt lave tilbud.
Finnene gir også sitt Konkurrens– og konsumentverk ansvar for å overvåke at anskaffelsesregelverket etterleves. Det er samme rolle som Konkurrensverket i Sverige har. Hverken Norge eller Danmark har noe tilsvarende, her skal henholdsvis Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Konkurrence– og Forbrugerstyrelsen bidra til god etterlevelse gjennom veiledning.
Hva skjer under nye terskelverdier?
Dette med Finlands presisering av sanksjoner påkaller interesse ikke minst fordi alle de nordiske landene har hevet sin terskelverdi de senere årene. Norge fra årsskiftet, som vel kjent er. Noen har da påpekt at forhold som kameraderi, vennskapskorrupsjon. hoffleverandører o.l. vil øke betydelig, og at slikt ikke lenger er lett å få kunnskap om med sikte på sanksjonsforfølgelse.
Så kan man diskutere om de finske presiseringene blir mer en fromme signaler fra rettskafne myndigheter. Mye avhenger av effektiviteten til det nye tilsynsorganet, som trolig ikke får ressurser nok til å ettergå enhver kontrakt. Også i Finland dreier det seg om et femsifret antall. Det er heller ikke hverken hensiktsmessig eller forholdsmessig sett ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv at enhver liten kontrakt skal ettergås for å se om den er korrupsjonsfri.
Blir de nye verktøy brukt?
Men, finske offentlige innkjøpere har utvilsomt fått et mer presist verktøy enn sine naboer i Norden i kampen mot korrupsjon. Altfor innpåslitne selgere og politikere som ønsker at søsteren til ordføreren må få kontrakt kan måtte stoppe ved kontordøren hvis de overhodet vil ha god og rettferdig konkurranse. Spørsmålet er om og i hvilken utstrekning de nye verktøyene vil bli brukt. Hverdagen er gjerne mer komplisert på de fleste måter for innkjøpere enn for velmente lovgivere.
Be the first to comment
on "Mer presise verktøy mot korrupsjon – men vil de bli brukt?"