Sverige anbefales i en fersk forskningsstudie å senke sin nasjonale terskelverdi som ledd i kampen mot ulovlige anbudssamarbeid. De administrative byrdene vil rett nok øke, men gevinstene er økt konkurranse og gjennomsiktighet. Dette er solid vitenskapelig dokumentert, heter det. Sveriges nasjonale terskelverdi er ca. 500 000 svenske kroner.
I regi av Konkurrensverket i Sverige er det utført en forskningsstudie med sikte på å identifisere indikatorer som kan bidra til å avdekke ulovlige anbudskarteller. Resultatet av arbeidet er å finne i «Assessing the potential for detecting collusion in Swedish public procurement» i Konkurrensverkets serie av oppdragsrapporter (Uppdragsforskningsrapport 2016:3).
De 13 indikatorene som er vurdert og testet, er hentet fra internasjonale erfaringer med liknende indikatorer i tillegg til analysering av innsamlede data som fins tilgjengelig i forbindelse med svenske offentlige anskaffelser.
Positive trekk
To positive trekk med dagens svenske system for datainnsamling noteres i rapporten. For det første betyr angivelse av organisasjonsnummer for de som er med i konkurransene, at man kan identifisere de aktørene som er med. I tillegg registreres tilbudsprisene ikke bare for vinneren, men også for de som ikke får kontrakt. Det åpner for en dypere og utvidet analyse av anbudsdataene, heter det.
Men det er også svakheter i dagens svenske system. Først og fremst pekes det i rapporten på at Sverige mangler en sentral plattform for offentliggjøring av offentlige anskaffelser. En slik ville drastisk redusere kostnadene for innhenting av anbudsinformasjon. Til forskjell fra normal praksis ellers i Europa er det en relativt liten statlig kontroll over prosessene for datainnsamling og ønsket datakvalitet. Dette er, fremgår det av rapporten, de viktigste faktorene til at Sverige har en mer fragmentarisk og ufullstendig tilgang på data om offentlige anskaffelser sammenliknet med resten av EU.
Savn av variabler
I det svenske systemet savnes enkelte variabler av sentral betydning for å identifisere risiko for ulovlig samarbeid, bl.a. navn på vinnere i anbudskonkurransene og tilbudsprisene. Likeledes påpekes det i rapporten at den kategorisering som benyttes for å klassifisere de produktene som skal kjøpes (CPV–koder), listes opp uten å gi informasjon om hvilken kategorikode som står for hoveddelen av kontrakten. Det vanskeliggjør markedsdefinisjoner for kombinasjonsprodukter.
I Sverige registreres dessuten informasjon på anskaffelsesnivå snare enn pr. delkontrakt. Der begrenser bruken av hele databasen, ettersom den faktiske transaksjonen mellom kjøper og selger ikke kan identifiseres i sin helhet.
Tiltak på kort og lang sikt
I rapporten tas det til orde for ni aktuelle tiltak på kort sikt, og fem «strakstiltak». En av de førstnevnte anbefalingene går på å senke terskelverdien for direkteanskaffelser for å komme mer på nivå med «beste praksis»–landene i Europa for å øke konkurransen om offentlige kontrakter. De administrative byrdene vil da øke, men det er solid videnskapelig hold for de fordelene man samtidig oppnår ved å øke konkurransen og gjennomsiktigheten når det gjelder antall tilbydere og sammensetningen av disse.
Sverige hevet for noen år siden sin nasjonale terskelverdien opp til om lag 500 000 svenske kroner. Det fremgår av rapporten av det er registrert en opphopning av oppdrag like under EU/EØS–terskelverdiene i Sverige. Antakelsene går i retning av at det skyldes at oppdragsgivere har et ønske om å unngå ekstra krav til administrasjon og gjennomsiktighet.
Be the first to comment
on "Senket nasjonal terskelverdi våpen mot ulovlig anbudssamarbeid"