Viktigst med miljøhensyn allerede ved spesifisering av behov og funksjon

Å kunne etterspørre sertifikater for produkter og tjenester er viktig, men enda viktigere er det å tenke miljøhensyn allerede i spesifiseringen av behov og funksjon. Det mener KS Innkjøpsforum (KSI), som overfor Anbud365 kommenterer resultatene av Difis kartlegging av bruken av miljøkrav.

Tema for Difis kartlegging var bruken av krav og kriterier i konkurransegrunnlaget knyttet til samfunnsansvar og miljøaspekter. Den viste bl.a. at tre av fire offentlige virksomheter fremdeles ikke hadde miljø blant tildelingskriteriene. Bare en eneste av de nær 250 undersøkte kunngjøringene vektet miljø lik eller over 30 %.

Spørsmålene som da melder seg, kan være hvorfor miljøhensyn ikke tas i større grad i offentlige anskaffelser. Et annet spørsmål er om bruken vil ta seg opp med det nye regelverket som trer i kraft 1. januar 2017, og – eventuelt – hva som må til for å øke bruken av miljøkrav hvis regelverket ikke viser seg å være nok.

KSI peker på at det er mange måter å vekte miljø på i en anskaffelse. Tildelingskriterier er en måte, hvilke krav man stiller i kravspesifikasjonen en annen. Å trekke den slutning at innkjøps-Norge ikke tenker miljø fordi man ikke bruker miljø som et tildelingskriterium er en forenkling. – Det er allerede et stort fokus på miljø i norske kommuner i dag, men dette settes gjerne som minstekrav i kravspesifikasjonen. På den måten er man sikker på at man når miljøambisjonen. Dersom man setter miljø som et tildelingskriterium, kan miljøvennlige løsninger bli utkonkurrert på pris eller andre tildelingskriterier, ifølge KSI.

Starter med ledelsesforankring

Effektive miljøhensyn i offentlige anskaffelser starter med god ledelsesforankring, poengterer KSI. Det krever at konkrete ambisjoner for arbeidet innarbeides i virksomhetens anskaffelsesstrategi, miljøplaner og andre styrende dokumenter.

– Kommunale innkjøpere skal i dag ivareta en rekke samfunnshensyn i anskaffelsene, deriblant miljøhensyn. Hva som er miljøvennlig er også «ferskvare» og i stadig endring, på lik linje med de varer og tjenester som skal anskaffes. En del kommuner opplever i dag utfordringer med å benytte miljø som tildelingskriterium. Ved å etterspørre miljøsertifikater, -merker og/eller –systemer, vil man måtte akseptere «tilsvarende dokumentasjon». Å vite om noe faktisk er «tilsvarende» kan kreve spesialkompetanse på miljø innenfor den bransjen anskaffelsen gjelder, understreker KSI i sin kommentar, og fortsetter:

Dialog med markedet

– For å forstå hvordan markedet kan løse behovet/anskaffelsen i det enkelte tilfelle på en miljøvennlig og god måte, bør kommunene i langt større grad enn i dag gå i dialog med markedet. Dette gir kunnskap om muligheter og begrensninger, om eksisterende løsninger som kan benyttes på nye områder, og eventuelt også legge til rette for nye løsninger. Å kunne etterspørre sertifikater for produkter og tjenester er viktig, men enda viktigere er det å tenke miljøhensyn allerede i spesifiseringen av behov og funksjon. Informasjon til leverandørene om tilgjengelige finansielle støtteordninger for å utvikle miljøvennlige løsninger, bør også få en større plass i anskaffelsene.

Det er KSIs oppfatning at miljøhensyn vil få et større fokus hos kommunene med tydeliggjøring i det nye regelverket. Økt forhandlingsadgang kan gjøre det enklere å ta miljøhensyn i anskaffelser. Med strengere krav er det likevel mer enn noen gang behov for enkle, praktisk rettede verktøy som viser ulike måter og grader å ta miljøhensyn i anskaffelser på. Og ikke minst konkrete eksempler på andre offentlige virksomheter som har gjort dette på en god eller mindre god måte, for læring.

KSI vil på sin årssamling i Trondheim i mai 2017 ha miljømerking som ett av flere tema på programmet – med praktiske eksempler.