Foreslår gevinstbegrensning for private velferdsforetak i Sverige

Private som driver offentlig finansierte velferdstjenester i Sverige, kan få tak på hvor stort deres driftsresultat kan være. Dette «gevinsttaket» foreslås innført av den såkalte Välfärdsutredningen, som nylig la fram sine forslag. Bare minutter etter avgivelsen kom det svenske NHO – Svenskt Näringsliv – med et voldsomt angrep på utredningen. Temperaturen i debatten om «gevinsttak» er allerede nær kokepunktet i vårt naboland.

Den svenske regjeringen gav Välfärdsutredningen i oppdrag å foreslå nytt regelverk for offentlig finansiering av privat utførte velferdstjenester. Formålet var å sikre at offentlige penger ble benyttet som forutsatt og at eventuelle overskudd som hovedregel skulle tilbakeføres til den virksomheten som hadde generert overskuddet. Tidligere kommunalråd i Malmø, Ilmar Reepalu, har ledet utredningen.

SOU 2016:78 «Ordning och reda i välfärden» – på godt 860 sider – tar for seg så vel helse, omsorg som skolesektoren. Reepalu og hans folk vurderer det dithen at det finnes betydelig risiko med å ha aktører som primært drives av gevinstinteresse, innenfor den offentlig finansierte velferden. Gjennomgang av forskning viser at det på mange velferdsområder savnes kunnskap om hvilke effekter økt konkurranse eller flere gevinstjaktende foretak har hatt, heter det. Markedsmekanismene som på vanlige markeder kan lede til økt effektivitet, fungerer ikke på samme vis her.

Må ha tillatelse

Forslaget fra utredningen går ut på at bare juridiske personer med tillatelse skal kunne ta imot offentlig finansiering på velferdsområdet. Det er et krav at den som får tillatelse, må kunne vise at offentlige midler i hovedsak går til det formålet de er tiltenkt. Den juridiske personen får etter forslaget anledning til bare å operere med et visst driftsresultat. Dette driftsresultatet skal beregnes før kapitalkostnader og konsernbidrag.

Det maksimalt tillatte driftsresultatet foreslås satt til den statslånsrenten som gjaldt ved foregående regnskapsårs avslutning med et tillegg på sju prosentpoeng multiplisert med operativt kapital ved forrige regnskapsårs utgang. Med operativt kapital mener utredningen driftsresultat fratrukket driftsrelatert gjeld. Finansielle poster inngår ikke, slike som aksjeposter i annen virksomhet.

Kompensasjon for vanskelige år

For å gjøre det lettere for nye foretak og private aktører å klare eventuelle vanskelige år, foreslår utredningen at det skal være lov å kompensere for negative driftsresultater og dårlig lønnsomhet de tre foregående driftsårene.

For å unngå at noen omgår reglene at det ikke skal være mulig å overføre verdier fra den juridiske personen ut over det tillatte driftsresultatet.  For at man skal kunne kontrollere og følge opp kravet om å få tillatelse, mener Reepalu og hans utredning at velferdsvirksomheten skal drives innenfor en separat juridisk person.

Tordner mot forslaget

Det tok ikke lang tid etter avgivelse av utredningen at Svenkst Näringsliv tordnet mot slagene til gevinsttak. Forslaget, heter det, innebære alvorlig forverring av den svenske velferden. Om forslagene gjennomføres skades hundretusentalls kunder, medarbeidere og eiere i vel fungerende, seriøse foretak. Forslaget er et slag mot den svenske foretaksvirksomheten, et angrep mot grunnprinsippene for et fritt næringsliv og fornyelse i de sektorene som trenger det aller mest.