Svensk forslag til nye anskaffelseslover kan bli nedstemt

Det er hard politisk strid om forslaget til nye anskaffelseslover i Sverige. Tornen i øyet på flertallet i Riksdagen er forslaget om å benytte tariffavtaleliknende krav. Bøyer dette flertallet ikke av, blir det ikke noe ny lov i Sverige med det første. Spenningen er stor: Hvem bøyer av? Regjeringen eller Riksdagens flertall?

I slutten av juni besluttet den svenske regjeringen å legge fram proposisjonen (Prop. 2015/16:195) med de nye anskaffelseslovene fram for Riksdagen. Proposisjonen er således en «lovpakke» med flere elementer. Imidlertid er det ett av forslagene som virkelig har skapt storm. Regjeringen foreslår å benytte tariffliknende krav i konkurransegrunnlag.

På mange måter er forslaget om tariffliknende krav i «samme gate» som vår egen «forskrift om lønns– og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter». Men svenske næringslivsinteresser raser – med NHOs søsterorganisasjon, Svenskt Näringsliv, i spissen. Brudd med den svenske modellen, heter det, og Riksdagen blir oppfordret til å avise proposisjonen.

Dypt problematisk forslag?

En representant for Näringslivets forskningsinstitut har kalt forslaget et bestillingsverk fra fagbevegelsen og karakterisert det som dypt problematisk.

Det er ikke alltid næringslivets representanter vinner gjennom hos politikerne. I diskusjonen om de tariffliknende vilkårene er det imidlertid skjedd. Allerede før proposisjonen ble fremlagt, lovet opposisjonen å bekjempe forslaget med nebb og klør.

Nylig kunngjorde så Sverigedemokratene at de også var sterkt imot dette forslaget. Mange i Sverige mener det representerte en helomvending fra deres side, men situasjonen er nå at det er flertall i Riksdagen mot regjeringens «lovpakke».

Vil ikke trekke forslaget

Fra Centerpartiet i Riksdagen er regjeringen oppfordret til å trekke lovforslaget og deretter sondere seg fram til et forslag som kan vinne fram. Det vil ikke regjeringen, som hevder at forslaget er balansert og gjennomarbeidet, og er en stor og prinsipielt svært viktig reform. Noen liknende sondering ble heller ikke gjennomført i forkant av fremleggelsen av proposisjonen.

Riksdagens finanskomite har nå begynt behandlingen av proposisjonen. I slutten av november skal den opp til votering, og planen er at Sverige skal få nye lover fra 1. januar 2017.