Merkelig nok, men ikke alle virksomheter satser på kompetanse

Foruroligende mange virksomheter ønsker ikke å satse på at interesserte medarbeidere skal styrke sin kompetanse på offentlige anskaffelser. Derfor står nå det felles kunnskapsløftet som Høgskolen i Molde har ansvaret for, i fare for å måtte avlyses. Det er nok av interesserte studenter, men de får ikke hjelp «hjemmefra» til å finansiere studiet. Merkelig, er reaksjonen hos de ansvarlige ved Høgskolen.

Høgskolen i Molde samarbeider bl.a. med Universitetet i Bergen (UiB), Norges Handelshøyskole (NHH) og Norges Tekniske- og Naturfaglige Universitet (NTNU) om å tilby en ettårig utdanning innenfor offentlige anskaffelser. En lang rekke offentlige innkjøpsenheter og organisasjoner har også vært involvert.

Studiet er første ledd i samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og forvaltningen om å opprette et Anskaffelsesakademi (Senter for Anskaffelsesutdanning og Forskning). Det skal bidra til et helhetlig kompetanseløft innen offentlige anskaffelser, inkludert koordinerte bachelor- og mastergradsstudier og forskningsvirksomhet.

Behov for kompetanseheving

Årsstudiet ble etablert som følge av behovet for bedre utdanning og kompetanseheving. Det har lenge vært etterspurt både fra kjøpere og selgere av varer og tjenester som kommer inn under regelverket om offentlige anskaffelser. Flere rapporter peker på behovet for å øke denne kunnskapen, bl.a. «Kunnskap som virkemiddel i offentlige innkjøpsprosesser», Menon 17/2013.

Årsstudiet i offentlige anskaffelser, som startet opp med første kull høsten 2015, har 26 studenter. Den planlagte oppstarten av kull 2, høsten 2016, ble viet stor interesse. Nærmere 40 søkere meldte seg, og forbauselsen ble derfor stor når det viste seg at man ikke klarte å fylle opp klassen med 20 studenter. Det er det antallet som trengs for å starte opp.

Manglende støtte fra arbeidsgivere

Årsstudiet i offentlige anskaffelser ved Høgskolen i Molde sorterer under Enhet for utadrettet virksomhet (EUV), hvor Geir Arne Svenning er leder.

– Etter å ha tatt kontakt med studentene som fikk tilbudt studieplass, men som ikke takket ja, forstår vi det slik at det er manglende interesse eller vilje fra arbeidsgiverne med å yte støtte til deler eller hele kostnaden. Her er det imidlertid viktig å poengtere at mange forvaltningsorgan er meget interessert og går foran med et godt eksempel, men at det er såpass mange som ikke støtter sine arbeidstakere som ønsker å styrke sin kompetanse innenfor emnet, er merkelig sier Svenning.

Andre årsaker kan være budsjettsituasjonen eller at virksomheten ikke har budsjettert med etter– og videreutdanning for sine ansatte. En annen mulig forklaring kan være at midlene er brukt opp innenfor årets budsjett.  – Likevel, understreker Svenning, burde man kunne finne midler til dette når man kjenner til hvilket inntjeningspotensial som ligger i gode innkjøp.

Studiet gir resultater

Studentkull 2015 i offentlige anskaffelser, rapporterte på 7 enkeltanskaffelser, en samlet årlige besparelse på 2,5 millioner kroner noe som tilsvarer en besparelse på 5%. Innkjøpsmålinger inngår som en del av pensumet innenfor dette årsstudiet i offentlige anskaffelser.