Offentlige anskaffelser en nøkkel til å nå klimamålene, men er kompetansen god nok?

Sentrale etater har vurdert muligheter og tiltak for å nå nasjonale klimamål, og konklusjonen er klar: Offentlige anskaffelser er en av nøklene. Hele 16 konkrete muligheter og tiltak tilskrives dette området, men det er en barriere: Det kan vise seg at offentlige oppdragsgivere ikke har god nok kompetanse til å utnytte handlingsrommet som åpner seg.

En ny rapport om hvordan redusere klimagassutslippene i Norge. «Klimakur 2030» er lagt frem. Regjeringen hadde bedt Miljødirektoratet, Vegdirektoratet, Landbruksdirektoratet, Kystverket, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statistisk sentralbyrå og Enova om å gjennomføre utredningen av mulige tiltak og virkemidler for å oppfylle klimamålene for 2030. Dette gjelder blant annet utslipp fra transport, landbruk, avfall og bygg og anlegg. Regjeringen har et mål om å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene med minst 45 prosent i 2030.

Etatenes forslag til tiltak i rapporten antyder en måloppnåelse på 43,6%, men de understreker at rapporten ikke er å anse som en anbefaling, men presentasjon av felles kunnskapsgrunnlag.

Spesielt viktige muligheter

Det er noen muligheter som peker seg ut som spesielt viktige, blant disse er offentlige anskaffelser, som kan bidra til store utslippsreduksjoner. Gjennom sine innkjøp kan stat, kommuner og fylkeskommuner bidra til å skape et marked og dermed berede grunnen for videre spredning av ny teknologi. Tydelige forventninger og verktøy for å sikre etterlevelse og implementering av miljøkravene i anskaffelsesregelverket er viktig, heter det.

I rapporten gis eksempler på virkemidler som er vurdert, og hvilke tiltak de kan bidra til å utløse. For offentlige anskaffelser er det:

• 100 % av nye bybusser er elektriske innen utgangen av 2025

• Forbedret logistikk for varebiltransport

• Forbedret logistikk og økt effektivisering av lastebiler

• 100 % av nye lette varebiler er elektriske innen utgangen av 2025

• 100 % av nye tyngre varebiler er elektriske innen utgangen av 2030

• 50 % av nye lastebiler er el- eller hydrogenkjøretøy i 2030

• 10 % av nye trekkvogner går på biogass i 2030

• Konvertering til fast biomasse i asfaltindustrien

• 70 % av nye ikke-veigående maskiner og kjøretøy er elektriske i 2030

• Forbedret logistikk og økt effektivisering av maskiner på bygge- og anleggsplasser

• Elektrifisering av fritidsbåter

• Tiltak på ferger og hurtigbåter (drift av offentlige samband)

• Flere tiltak for sjøfart, fiske og havbruk (krav kan stilles til skip ved transporttjenester)

• Utfasing av mineralolje og gass til byggvarme på byggeplasser

• Overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk

• Redusert matsvinn

Barrierer

Men det er barrierer. Det dreier seg om kompetanse, som må bygges. Det må legges til rette, heter det, for kunnskaps- og erfaringsutveksling på tvers av oppdragsgivere.

Begrenset kompetanse hos oppdragsgiver til å gjennomføre anskaffelser med krav om ny teknologi kan imidlertid bidra til å redusere graden av elektrifisering eller høyere tiltakskostnad for elektrifisering på grunn av innretningen av anskaffelsen.