Habilitetstrusler: Sju av ti svenske kommuner sjekker aldri sine ansatte nærmere

Hele sju av ti svenske kommuner foretar så å si aldri en nærmere sjekk av hvilke mulige tillits- og habilitetstruende aktiviteter sine ansatte holder på med ved siden av jobben. De fleste spør imidlertid sine ansatte årlig eller oftere om de har slike. Dette fremgår av en fersk svensk rapport. Undersøkelsen omfatter også dem som driver med offentlige anskaffelser, en gruppe som er særlig risikoutsatt. Statskontoret som står bak rapporten, ber ellers om at innleide konsulenter pålegges samme regler for bi- og sideaktiviteter som fast ansatte.

Undersøkelsen er publisert i rapporten «Offentligt anställdas bisysslor – En studie av hanteringen av bisysslor i myndigheter, kommuner och regioner».

Statskontoret har i benyttet webbaserte spørsmål og kunnet sammenlikne med en tilsvarende fra 2012. I 64% av kommunene fantes det i fjor helt felles retningslinjer for ansattes bi- eller sideaktiviteter som kunne rokke ved behovet for bl.a. å ivareta tilliten til det offentlige. Sju år tidligere var andelen 55%. For regionene er det gått motsatt vei – 79% hadde slike retningslinjer i 20919, 88% i 2012. Imidlertid er andelen helt uten slike retningslinjer gått ned for begge – fra 18 til 5% for kommunene, fa 6% til 0 i 2019. For kommunale selskap har andelen både for regioner og kommuner gått opp fra 2012 til 2019.

Spør ansatte?

I 2012 var det 35% av kommunene som oppgav at de hvert år eller oftere spurte de ansatte om bi- eller sideaktiviteter. I fjor var andelen oppe i 68%. 25% svarte at de i 2012 spurte sjeldnere enn hvert år. I 2019 gjaldt det 15%, mens 18% svarte at de i samme år aldri spurte om slikt – ned fra 42% sju år tidligere. For regionene var utviklingen slik: 100% spør nå hvert år eller oftere. I 2012 var det 75%.

Det ble også spurt om hvor mange av de offentlige myndighetene som innimellom de fem siste årene hadde foretatt en nærmere gransking av offentlig ansattes bi- eller sideaktiviteter. Nesten 70% av kommunene svarte nei på dette spørsmålet, for regionene var tilsvarende siffer 37%. Det er mer enn dobbelt så vanlig at store kommuner gjør slike granskninger sammenliknet med mindre. Det konstateres heller ingen økning i antallet granskninger over tid. Granskningene gjøres enten i egen regi eller ved hjelp av eksterne revisjonsselskap eller liknende.

Tydeligere veiledning

I rapportens konkluderende del trekkes behovet for tydeligere veiledning og støtte frem.  Kommuner, regioner og statlige myndigheter trenger hjelp i vurderingen av om en bi- eller sideaktivitet skal godtas eller ei, heter det. Forslaget er at Arbetsgivarverket og Sveriges Kommuner og Regioner bistår med utfyllende informasjon og eventuelt støttemateriale rettet inn mot kommuner og regioner.

Det er også konstatert uklarheter når det gjelde reguleringen av slike aktiviteter for ansatte i statlige og kommunale selskap, samt privat ansatte konsulenter som virker i offentlige virksomheter. Offentlige arbeidsgivere bør kunne stille samme krav til ansatte i slike selskaper og til konsulenter som på de offentlig ansatte ellers.

En balanse

Håndteringen av bi- og sideaktivitetene må bygge på en balanse mellom arbeidsgiverens tillit til at den ansatte korrekt informerer om sine aktiviteter og en effektiv, men ikke integritetskrenkende og administrativ tyngende, kontroll. Vi, heter det i rapporten, mener at kontrollen først og fremst bør være innrettet mot å forsikre seg om at sjefer og medarbeidere kjenner til reguleringen. Det bør gi gode forutsetninger for at den også følges. Spesielt fremheves det at førstelinje-lederne får den støtten de trenger for å kunne drive et systematisk arbeid med bi- og sideaktiviteter. Det handler bl.a. om å risikobasere kontrollen gjennom å fokusere på «risikogrupper» og områder som krever spesiell oppmerksomhet, eksempelvis bi- og sideaktiviteter i forbindelse med anskaffelser.