Svensk utredning: Praksis fra EU-domstolen gir støtte for å reservere kontrakter for ideelle

Praksis fra EU-domstolen gir støtte til et mulighetsrom for å reservere helse- og sosialkontrakter for ideelle aktører. Forutsetningen er at en slik reservasjon bidrar til å virkeliggjøre den sosiale målsettingen med tjenesten og bidrar til budsjettmessig effektivitet. Dette fremgår av innstillingen fra en svensk offentlig utredning under ledelse av jur.dr. Samuel Engblom. Å ønske seg større innslag av ideelle i tjenesten, er i seg selv ikke nok, heter det.

Nylig så den svenske utredningen «Idéburen välfärd» (SOU 2019:56) dagens lys. Oppdraget gikk ut på å finne en tydelig definisjon av ideelle (idéburne) til bruk for å avgrense disse aktørene fra andre aktører i velferdsvirksomhet og andre nærliggende, offentlig finansierte eller støttede virksomheter.

Etter utredningens forslag skal en organisasjon for å kunne klassifiseres som en ideell aktør i offentlig finansiert velferdsvirksomhet være en juridisk person som:

1.ikke direkte eller indirekte er eid eller kontrollert av staten, en kommune eller en region,

2. har et formål som er uegennyttig,

3. bedriver eller har til hensikt å drive offentlig finansiert velferdsvirksomhet, og

4. ikke foretar noen verdioverføringer til andre enn registrerte, ideelle aktører eller til forskning.

Frivillig registrering

De ideelle aktørene som oppfyller kravene i definisjonen skal, ifølge forslaget, kunne frivillig registrere seg i et særskilt register.  Kravet om ikke å foreta verdioverføringer til andre enn registrerte, ideelle aktører eller forskning, skal gjelde i fem år etter at virksomheten i tilfelle avregistrerer seg. En eventuell lov om registrering av ideelle aktører foreslås tre ikraft 1. juli 2021.

Utredningen vurderer dit dithen at det er et rettslig handlingsrom som gjør det mulig å resere kontrakter til ideelle aktører for sosiale og øvrige tjenester, dvs. slike tjenester som omfattes av det regimet innenfor anskaffelsesdirektivet som gjelder for klassisk sektor og for svensk del i kapittel 19 i lov om offentlige anskaffelser (LOU). Til støtte for denne vurderingen finner utredningen først og fremst i praksis fra EU-domstolen.

Forutsetningene

Muligheten til å reservere retten til å delta i anskaffelser for ideelle aktører gjelder under forutsetning av at dette bidrar til å virkeliggjøre den sosiale målsettingen med tjenesten og fører til budsjettmessig effektivitet. At en offentlig oppdragsgiver ønsker en viss andel ideelle leverandører er i seg selv ikke stilstrekkelig for å motivere at en anskaffelse skal reserveres, heter det i utredningen.

Reservasjonsmuligheten bygger på den særstillingen som sosiale tjenester er gitt i anskaffelsesdirektivet. Det har dermed betydning hva som står der om å iaktta behovet for tjenestekvaliteten, kontinuitet, tilgjengelighet, gunstighet og omfang, ulike brukerkategoriers spesifikke behov, inklusive vanskeligstilte og utsatte gruppers behov og deltakelse.

Ifølge EU-domstolen kan fravær av mål om å dele ut midler til eiere innebære budsjettmessig effektivitet, ettersom et eventuelt overskudd i stedet investeres i virksomheten og således kommer samfunnet og brukerne til gode.