Innkjøpere i pilotprosjekt – vil ha mer effektiv oppfølging av menneskerettighets-krav

Mer effektiv oppfølging av krav til leverandørene om menneskerettigheter basert på felles verktøy og utvikling og spredning av kompetanse. Med dette som mål og forventning satser en rekke offentlige innkjøpere på å bidra i et pilotprosjekt i regi av Etisk Handel Norge. Vi ønsker å bevege Norge, er signalet. For oppdragsgivere og leverandører betyr harmonisering en kjærkommen forenkling, og når de som kjøper går sammen om kontraktsoppfølging, er det et berettiget håp om resultater – mer positive arbeids- og produksjonsforhold.

I erkjennelse av at selskapers leverandørkjedestyring i globale leverandørkjeder siden 90-tallet ikke har hatt varig positiv effekt på arbeidstaker- og menneskerettigheter, satte Etisk Handel Norge for nær to år siden i gang et prosjekt for å finne bedre og mer effektive virkemidler. I det grundig forankrede prosjektet deltar representanter for offentlige oppdragsgivere. Det er et samordningsprosjekt med tre nivåer: oppfølging av felles leverandører, dialog og samarbeid med leverandører og bransjeforeninger for å engasjere hele bransjen, og i fellesskap og samarbeid med de respektive bransjene, påvirke arbeids- og produksjonsforhold.

Prosjektet er organisert med en styringsgruppe og flere kategoriteam med ansvar for hver sin kategori. Du kan lese mer om prosjektet her.

Forventninger til prosjektet

Anbud365 fikk anledning til å samtale med noen av representantene for styringsgruppen etter deres møte nylig. Det var Kitty Amlie Tverrå, Universitetet i Bergen, Espen Nicolaysen, Oslo kommune, Grete Teigset Solli, Sykehusinnkjøp, og Magne Paulsrud fra Etisk Handel Norge.

Spørsmålet var om forventninger til prosjektet. De fire er tydelig på forventninger knyttet til deling av risikoinformasjon og kunnskap. Samarbeid er nøkkelen. Videre er de fast bestemte på å drive fram verktøy og praksiser som på en god måte kan hjelpe til med en mer virkningsfull kontraktsoppfølging enn tilfellet er i dag. Sentralt står det å harmonisere krav og oppfølgingsmodeller. Det vil bety en effektivisering så vel for oppdragsgivere som for leverandørene. Ofte hører man at leverandørene klager over at det kommer forskjellige krav fra de ulike oppdragsgivere som de må forholde seg til. Her er en betydelig mulighet for effektivisering og forenkling gjennom harmonisering og standardisering.

Samordningsprosjekt

Prosjektet kalles et samordningsprosjekt. Samarbeid er grunnplanken i arbeidet i prosjektet og i det fellesskapet mellom oppdragsgivere og leverandører de streber etter. Flere av aktørene i styringsgruppen er allerede aktive med samarbeid i sine daglige, praktiske anskaffelser, og ser gevinstene ved det når de skal følge opp leverandører. Mange i det offentlige kjøper også de samme produktene, og har ofte felles leverandørkjeder.

Anbud365 noterer at prosjektet dreier seg om en felles tilnærming til arbeids- og produksjonsforhold i globale leverandørkjeder som offentlige oppdragsgivere er en del av, ikke til produktet i seg selv. Kompetanse og kompetanseoverføring blir det lagt vekt på. Dette har deltakerne i prosjektet allerede nytte av, og de forteller at kunnskapen de har fått ved å prioritere tid til å delta i prosjektet, er kommet dem til gode i det praktiske anskaffelsesarbeidet.

Spre og dele kompetanse

Meningen er ikke at denne kompetanse skal forbli i prosjektet. De ønsker å dele og invitere med andre interesserte. Underveis i prosjektfasen er det viktig å kommunisere kunnskap og god praksis på lettforståelig måte Selvfølgelig er det de store innkjøpsorganisasjonene som har størst tyngde gjennom sine store kjøp, og dermed med kraft kan lykkes i å oppnå resultater når det gjelder produksjonsforhold. Men, understreker de fire, dess flere som samarbeider, jo større er mulighetene for å få resultater.

På styremøtet nylig drøftet de bl.a. fornuftige måter å vokse på. Prosjektet blir etter hvert en kompetanse-hub der flere og flere kan vende sin interesse. Da må veksten være klok og ikke tilfeldig, og tilpasses prosjektet. Dette er, presiserer de fire, ikke avgrenset til de entusiastiske aktørene, men gjelder alle som driver med offentlige innkjøp. Kanskje kan prosjektet etter hvert gro til å bli en mer permanent kilde til kompetanseløft på området – erfaringer, god praksis, maler og verktøy, etc.