Hamar kommune med bare elbiler om to år – kutter hundrevis av tonn CO2

Innen utgangen av 2021 skal alle Hamar kommunes ca. 164 person-/ varebiler i kommunal tjeneste være elektrifisert. Pr. nå er det 82 – opp fra 19 i 2017 – elbiler. Til sammen har disse redusert utslipp i størrelsesorden 100 tonn CO2. Christl Kvam, kommunedirektør i Hamar kommune, trekker frem flere suksessfaktorer, blant disse solid lederforankring og stor vekt på brukermedvirkning. Hamar kommune har hatt nytte av god dialog med det lokale markedet for å sikre flest mulig tilbydere.

Hamar kommune har et klimabudsjett for 2018 – 2021. Kommunen satser på full elektrifisering av bilparken innen utgangen av 2021. Maskinparken skal også, så langt det finnes alternativer, være fossilfri ved utgangen av perioden. I desember 2017 kom den første kunngjøringen – en åpen anbudskonkurranse for anskaffelser av kjøretøy.

Kommunen har totalt 235 kjøretøy av smått og stort, hvorav 164 person – og varebiler i kommunal tjeneste. I 2017 hadde de 19 elbiler av person og varebiler dvs. ca. 12 % av kjøretøyparken, ved utgangen av 2018 var antallet økt til totalt 24 elbiler og andelen var kommet opp i ca. 15 % og pr. okt. 2019 består kjøretøyparken av 82 elkjøretøy, det vil si at de er i rute med 50% elbiler halvveis i prosjektperioden. Parallelt med innfasingen av elkjøretøy er det også etablert en rekke kommunale ladepunkter, samt avtaler for lading etter vei. De fem el-bilene som ble kjøpt i 2018 og de 58 anskaffet i år, har gitt en utslippsreduksjon på drøyt 77 tonn CO2.

Viktige suksessfaktorer

Arbeidet med elektrifisering av bilparken er i høy grad et dugnadsprosjekt. Ole Mattis Furuseth, innkjøpsrådgiver i Hamar kommune, forteller til Anbud 365 at det har vært noen viktige faktorer og synergieffekter som har påvirket positivt. Han legger vekt på at Hamars lokalpolitikere har levert en klar bestilling og at staten v/ Miljødirektoratet har tilrettelagt støtteordning. Difi har vært en god og tilgjengelig støttespiller, og kommunen har lagt opp til prosjektgjennomføring med god ledelsesforankring og brukerinvolvering.

Furuseth fremhever den tydelige ledelsesforankringen. Det er et klart krav til elbil og miljøkrav som gjelder, og det har forenklet både innkjøpsprosess og prosjektgjennomføring. Klar politisk bestilling kom via vedtatt klimabudsjettet. Det har gjort prosessene enklere. I starten var det noe mer «valgfritt» og bedringen er merkbar.

Sikre nok tilbydere

Det ble i forkant lagt ned en del ressurser i markedsdialog for å sikre nok tilbydere i konkurransen. For å møte et variert behov og reell konkurranse på hver anskaffelse ble det lagt opp til parallelle rammeavtaler. Det endte opp med 6 leverandører hvor det til nå er kjørt 13 minikonkurranser.

– Brukerne har bidratt positivt i brukergrupper. Brukermedvirkning er viktig for å lykkes. Ved anskaffelsen av kjøretøy får også de ansatte prøvekjøre bilene og gir poeng for hvordan de fungere, fremholder han, og tar med at det er lagt opp til god kommunal ladestruktur og gjort avtaler på lading etter vei.

Mest vekt på brukerne

– Brukernes vurdering etter prøvekjøring av tilbudte modeller har blitt vektet mest, understreker Furuseth. Vi har ivaretatt miljø ved enkelt og greit bare kjøpe elbil. Vi har alltid rekkevidde og en form for LCC-beregning til grunn, bestående av vedlikeholdskostnader og et utvalg av reparasjoner/vedlikeholdsoppdrag, samt timespris verksted og erstatningsbil ved verkstedbesøk som en del av tildelingskriteriene. Vi har også innbytte som en del av handelen, slik at det også er konkurranse på innbyttebilene. Vi er nå i ferd med å teste ut nye tildelingskriterier på miljø: Energiforbruk, bærekraft og fornybar energi, ivaretakelse av menneskerettigheter og lokal utslipp, ved utvinning av råvarer.

Når det gjelder kontraktsoppfølging, sier Furuseth at det på kjøp av biler til nå har vært 100% oppfølging på pris og leveranse. Det vil etter hvert bli oppfølging på vedlikeholdspriser som ble oppgitt i LCC-delen av tilbudene, men foreløpig har bilene ikke vært på service.