Innspurt i Stortinget: Fire anbefalinger å lytte til

Reell forenkling, ikke for mange ikke–anskaffelsesfaglige hensyn, forutsigbart for leverandørene og skepsis til foreslått ny anskaffelsesprosedyre. I sum oppsummerer disse fire punktene advokat Marianne Dragstens anbefalinger til Stortinget, som nå er i innspurten av arbeidet med forslaget til nye lov om offentlige anskaffelser.

I Stortingets næringskomite er man nå i full gang med å legge siste hånd på sin innstilling til regjeringens forslag til ny lov om offentlige anskaffelser. Det er nå bare dager igjen før vi vet hva Stortinget er kommet fram til. Saksordfører er Odd Omland (a).

I forbindelse med Omlands arbeid har vi spurt våre eksperter, vårt kommentatorkorps, om hvilke råd de vil gi: Hva er det absolutt viktigste å ha oppmerksomheten rettet mot under lovarbeidet i Stortinget?

– Den viktigste oppgaven for lovgiver vil etter min vurdering å få til en reell forenkling. Dette innebærer klare regler og ikke nødvendigvis færre regler, konstaterer Dragsten i Advokatfirmaet AnskaffelseXperten AS. Hun er også medlem av nemnda i Kofa.

Må gi tilstrekkelig veiledning

Dragsten understreker at det er viktig at loven samt forskriftene gir tilstrekkelig veiledning om hvordan prosessen skal gjennomføres til at også ikke-jurister har en mulighet til å orientere seg i regelverket. Det er jo tross alt stort sett innkjøpere som ikke er jurister som gjennomfører anskaffelsene. – Dette innebærer bl.a. at jeg er skeptisk til den “forenklingen” som er foreslått i forbindelse med de grunnleggende kravene (dagens § 5). Jeg håper lovgiver her vil vedta en bestemmelse som gir bedre veiledning enn det som er foreslått fra departementet side. Jeg skulle gjerne ha beholdt dagens § 5 med noen justeringer. Bl.a. med en presisering også av forholdsmessighetsprinsippet, og eventuelt en klargjøring av hva som ligger i de ulike prinsippene/begrepene.

Forutsigbart for leverandørene

Hun understreker dessuten at regelverket samtidig må være forutsigbart for leverandørene. Dette er en grunnleggende forutsetning for en god og effektiv konkurranse. – Dette gjør også at jeg er veldig skeptisk til å innføre en helt ny konkurranseprosedyre i del II slik det har vært foreslått. Jeg håper Stortinget vil sette foten ned for dette. Konkurranseformen konkurranse med forhandling gir oppdragsgiver mer enn nok fleksibilitet til å gjennomføre gode effektive innkjøp hvor også hensynet til forutsigbarhet er i varetatt, ifølge Dragsten.

Ikke for mange ikke–anskaffelsesfaglige hensyn

– For øvrig håper jeg at oppdragsgivere ikke pålegges å ta alt for mange ikke-anskaffelsesrettslige hensyn, poengterer hun. Regelverket bør være fleksibelt nok til at oppdragsgiver kan ta denne type hensyn, men jeg har ingen tro på å forplikte oppdragsgiverne til dette. Det må være opp til den enkelte innkjøper om det skal stilles krav til lærlinger, til miljø og sosiale hensyn osv. I stedet for forpliktende bestemmelser om dette i regelverket, bør det heller utformes gode veiledere på hvordan oppdragsgiver kan ivareta miljø, sosiale hensyn osv.