Risiko for uregelmessigheter ved kjøp der ansatte har roller hos leverandørene

I fem av Sveriges største myndigheter har til sammen nær 1500 svenske statsansatte og deres pårørende roller hos deres leverandører. Her kan det ligge risiko for korrupsjon og andre uregelmessigheter, samtidig som slike transaksjoner ikke helt og holdent kan unngås. Nå har Riksrevisionen gransket situasjonen og funnet at de fleste av disse transaksjonene innebærer liten risiko. Men revisjonen har ikke hatt mulighet til å granske de faktiske innkjøpene det dreier seg om. Tre anbefalinger til risikoavlastende tiltak lanseres.

I rapporten «Köp på saklig grund – myndigheters skydd mot förtroendeskadliga närståendetransaktioner» redegjør Riksrevisionen for sine konklusjoner på granskningen av slike transaksjoner. Fem kjøpende virksomheter er med i undersøkelsen. De fem har til sammen en femtedel av antall ansatte i den svenske staten samtidig som de står for om lag 40% av statlige myndighetenes kjøp fra private foretak.

Anskaffelser et område med betydelig risiko for korrupsjon og andre uregelmessigheter. Riksrevisionen har på den bakgrunn gransket i hvilket omfang statlige myndigheter gjør innkjøp fra bedrifter som har kopling til myndighetenes ansatte eller deres nærstående. Slike koplinger var relativt vanlig blant myndighetenes ansatte og gjaldt i en viss utstrekning til og med foretak i bransjer der myndighetene gjorde innkjøp for de største beløpene.

Nær 1500 med leverandør-koplinger

Derimot var det uvanlig at ansatte hadde inntekter eller funksjoner hos leverandørene til myndighetene. Det gjaldt ca. 750 av nær 45 000 ansatte (ca.1,7%). Dersom nærstående tas med i regnestykket, blir antallet med slike koplinger nær det dobbelte. Vanligst er det at myndighetsansatte har verv som styremedlemmer eller vararepresentanter til styret, men også ledende roller så som innehaver eller styreleder. Medianen for inntektene fra slike koplinger lå mellom 4000 og 62000 kroner i året, ifølge Riksrevisionens undersøkelse.

Revisjonen konkluderer med at de fleste transaksjonene gjort av de fem myndighetene innebar liten risiko, men i et hundretalls tilfelle mener Riksrevisionen at det er en potensiell risiko for tillitsbrist. Kontrollen med mulig tillitsbrudd i forbindelse med så nære koplinger bør fortsatt være prioritert av myndighetene, fastslår Riksrevisionen i sin rapport. Imidlertid har ikke revisjonen hatt mulighet til å granske nærmere de aktuelle anskaffelsene. Dermed kan det ikke sies noe om det har forekommet uregelmessigheter koplet til noen av tilfelle.

Riksrevisionens anbefalinger

Riksrevisionens granskning viser at oppgaven som myndighetene har foran seg handler om å følge opp og i noen tilfelle forsterke det arbeidet som allerede pågår. Det dreier seg ikke om å gjøre noe helt annet på dette området enn man allerede gjør. Med utgangspunkt i granskningene kommer revisjonen med tre anbefalinger.

• Myndighetenes ledelse bør forsikre seg om at spørsmålet om myndighetenes håndtering av uregelmessigheter koplet til innkjøp aktualiseres i forbindelse med myndighetenes risikoanalyser
• Hver av dem bør forsikre seg om at myndighetenes ansatte hvert år blir spurt om de bi-roller, f.eks. i forbindelse med medarbeidersamtaler
• Myndighetene bør påse at spørsmål om korrupsjon og andre uregelmessigheter ved anskaffelser løftes frem. De bør ta stilling til ved hvilke anskaffelser der det kan være aktuelt å vurdere om slike skjevheter kan oppstå.