Regelverket for grønne innkjøp er på plass – nå må oppdragsgivere og leverandører ta det i bruk

Av partner Eivind Vesterkjær, senioradvokat Wenche Sædal og advokatfullmektig Mari Gjefsen – alle i advokatfirmaet Thommessen

En ny rapport om det offentliges klimafotavtrykk viser at anskaffelser gir større utslipp enn all veitrafikk i Norge.[1] Likevel ser vi at rundt halvparten av offentlige innkjøpere ikke tar miljøhensyn i sine anskaffelser.

Med det nye anskaffelsesregelverket som trådte i kraft i 2017 fikk det offentlige større mulighet til å gi uttelling for miljø når de gjør innkjøp. Mange innkjøpere ønsker å bruke dette handlingsrommet. I praksis ser vi imidlertid at et flertall av innkjøpere synes miljøkrav i anskaffelser er tidkrevende, vanskelig og gjør anskaffelsen dyrere enn den ellers ville ha vært. Så mye som fire av fem innkjøpere har heller ikke verktøy i sin virksomhet for å ivareta miljøaspekter i anskaffelser, viser en rapport utarbeidet av Oslo Economics på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet. 

Det offentlige kjøper inn varer og tjenester for 500 milliarder kroner i året. Hvem man velger å kjøpe disse av, har stor betydning for Norges miljøavtrykk. Innkjøpene påvirker både statens miljøregnskap direkte, men også indirekte gjennom å skape etterspørsel etter grønne varer og tjenester i markedet.

Det er opp til innkjøpere og leverandører å bruke handlingsrommet regelverket gir til å gjøre grønne anskaffelser. Her gir vi tre konkrete tips til hvordan man kan få dette til.

1.Analyser

Alle innkjøpere bør ha oversikt over eget klimafotavtrykk. Det er en grunnleggende forutsetning for å utforme anskaffelsene slik at de gir størst mulig miljøgevinst.

2.Utform et grønt konkurransegrunnlag

Veien til en grønn anskaffelse, går gjennom et grønt konkurransegrunnlag.

Leverandørene har ofte god kjennskap til hvilke løsninger som finnes, hvilke krav det er enkelt å forholde seg til og dermed sikrer stor konkurranse, og hva ulike løsninger koster. Innkjøpere bør derfor ta initiativ til dialog med markedet i forkant av anskaffelsene, i tillegg til å gjøre seg kjent med veilederne som er utarbeidet for grønne anskaffelser.

Anskaffelsesregelverket legger få føringer på hvordan dialog kan skje. I praksis er mulighetene mange: Fellesmøter, en-til-en-møter og høringer er praktisk, men innkjøpere kan også følge råd de har mottatt uoppfordret fra leverandører og andre interessenter.

Når dialogen er gjennomført, ferdigstiller innkjøper konkurransegrunnlaget, og innarbeider de innspill som er hensiktsmessige. Det er viktig at innkjøper husker å utligne eventuelle konkurransefordeler leverandørene har oppnådd som følge av dialogen.

3.Følg opp kontrakten

En vanlig utfordring er at den som vinner kontrakten – av ulike årsaker – ikke leverer så miljøvennlig som lovet. En leverandør har for eksempel oppgitt at de skal benytte elbiler i tilbudet, men benytter i praksis dieselbiler, uten at innkjøper tar tak i dette.

Det er viktig å være oppmerksom på at manglende kontraktsoppfølgning, vil kunne medføre at det foreligger en ulovlig direkte anskaffelse. Ulovlige direkteanskaffelser et alvorlig brudd på anskaffelsesregelverket, og vil blant annet kunne føre til høye bøter. Manglende kontraktsoppfølgning kan også føre til at det grønne skiftet går saktere, fordi det i praksis ikke lønner seg å være miljøvennlig.

Det er selvsagt opp til oppdragsgivere å sørge for at kontraktene følges opp. I praksis ser vi imidlertid at oppdragsgiverne har mye å gå på. Her kan Riksrevisjonen og kommunerevisjonen spille en viktig rolle. Anskaffelsespraksis er allerede i dag gjenstand for revisjon. Etter vårt skjønn bør revisjonen også omfatte bærekraft, herunder hvorvidt oppdragsgiver stiller krav til miljø i anskaffelsene og hvorvidt miljøkravene følges opp.

Leverandørene har også en viktig rolle. De har som regel bedre oversikt over markedet enn innkjøper. Det er derfor viktig at leverandører gir beskjed til innkjøper dersom man har en (begrunnet) mistanke om at kontrakten ikke gjennomføres i tråd med der som er lovet i tilbudet. Hvis klage til oppdragsgiver ikke fører frem, kan leverandøren eventuelt klage saken inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA).

Det virker!

Fokus på grønne innkjøp virker. Ifølge Difi fører hver krone som brukes på offentlige innkjøp til 17 % mindre utslipp nå enn for ti år siden.

Samtidig er veien til mål lang, og dit kommer vi bare hvis offentlig og privat sektor jobber sammen for å skape en grønnere økonomi. Regelverket er på plass, nå er det opp til oppdragsgivere å sikre etterlevelse av regelverket, og til leverandører å hjelpe dem!

[1] Rapport om klimaforavtrykket av offentlige anskaffelser utarbeidet av Apslan Viak på vegne av Difi, datert 4. mars 2019.