Tordner mot at det skal koste å få klager behandlet i svenske domstoler

Svenskt Nâringsliv – NHO i Sverige – tordner mot forslaget om innføring av avgift for å klage og etablering av ansvar for prosesskostnader ved klager på offentlige anskaffelser. Slikt rammer små og mellomstore leverandører, antall tilbud vil gå ned og er ikke gode tiltak for å få ned antallet klager. Til det trengs mer tillitsskapende og formålstjenlige tiltak, heter det i høringsuttalelsen, der det også blir minnet om at forenklinger i regelverket ikke alltid er forenklinger i praksis.

Det dreier seg om utredningen SOU 2018:4 «Möjligt, tillåtet och tillgängligt – förslag till enklare och flexiblare upphandlingsregler och vissa regler om överprövningsmål». Svenskt Näringsliv innleder sin høringsuttalelse md skepsis:

Problemet er at forenkling i lov ikke innebærer en forenkling i praksis, heter det. Slik EU-kommisjonen ser det innebærer forenkling tydeliggjøring av den rettspraksis som gjelder. Gjennom å forenkle lovgivningen, med færre bestemmelser, finnes en åpenbar risiko for at utydelighetene og klagene blir flere. Det er også en risiko for at antallet tilbud minsker når reglene blir færre ettersom forutsigbarheten blir mindre.

Grense for direkteanskaffelser

Svenskt Näringsliv tiltrer forslaget om å innføre et nominelt beløp for grense for direkteanskaffelser på henholdsvis 600 000 (forvaltningssektoren) og 1,1 millioner (foryningssektroen). Men forslaget om å øke direkteanskaffelsesgrensen til 7,1 mill for sosiale og særskilte tjenester møter motbør hos leverandørenes forening. Det er ingen grunn til en slik kraftig økning av mulighetene for direkteanskaffelser for denne typen tjenester, i særdeleshet ettersom konkurranseutsetting og innsyn er et viktig verktøy mot korrupsjon. Risikoen for korrupsjon ved offentlige anskaffelser skal man ikke undervurdere, heter det.

I utredningen tas det til orde for å innføre dokumentasjonsplikt i form av kvitteringer fra kr. 0 ved direkteanskaffelser. Det går Svenskt Näringsliv imot og viser til at en slik bestemmelse allerede fins i bokføringsreglene. Dokumentasjonsplikten fra 100 000 kroner og oppover bør imidlertid bestå, konstaterer leverandør-foreningen.

Avgift på klager

Forslaget om å innføre en avgift for å få sin klage behandlet vinner heller ikke gehør hos Svenst Näringsliv. Forslaget går ut på å sette en slik avgift til 7500 kroner. Dette kommer til å ramme de små og mellomstore bedriftene, heter det, og de utgjør i dag drøyt 99% av alle foretak i Sverige. Innføring av en slik avgift kommer til å bli oppfattet som næringslivsfiendtlig av SMBene ettersom dette hemmer deres interesse og vilje til å delta i offentlige anskaffelser.

Utredningen henviser til situasjonen i andre nordiske land, der det gjelder slike avgifter. Her minner Svenskt Näringsliv om at det i disse landene er spesielle klageorganer, ikke som i Sverige der det er de alminnelige forvaltninsgdomstolene som er klageorgan. Om Sverige skulle innføre en spesialdomstol, heter det, må bl.a. kvaliteten på dommerne i sannhet økes.

Nei til ansvar for prosesskostnader

Heller ikke forslaget om innføring av et ansvar for prosesskostnadene på leverandørenes hånd imøtekommes av Svenskt Näringsliv: Om forslaget skulle gjennomføres, risikerer de mange små foretakene i praksis å stå rettsløse i offentlige anskaffelser. De kommer til å fratas mulighetene til å klage på en feilaktig gjennomført anskaffelse. Konsekvensene r at antall tilbud synker og konkurransen svekkes.

Svenskt Näringsliv mener ambisjonene om å få ned tallet på klager må møtes med andre mer formålstjenlige og tillitsskapende tiltak. Økt transparens og dialog mellom myndighetene og leverandørene er stikkord.