Lanserer samordnet kontraktskrav for etiske krav

To av landets ledende kompetansemiljøer på området har nå lansert et samordnet kontraktskrav for etiske krav i offentlige anskaffelser. Bakgrunnen er at det i den nye loven kommer nye krav, og med dem nye plikter for oppdragsgiverne. Og da er det godt med hjelp og støtte!

Det var på et seminar i dag, 22. april, at Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Initiativ for etisk handel (IEH) lanserte standard kontraktskrav. Godt og vel 110 deltakere bivånet begivenheten på seminaret. De to har samarbeidet så vel om seminaret som kravene.

Ved innføring av ny lov om offentlige anskaffelser stilles det nye krav til oppdragsgivere om ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter i anskaffelser. Dette innebærer nye plikter for det offentlige. Hensikten med de standard kontraktsvilkårene har vært å samordne og forenkle for både offentlige innkjøpere og leverandører.

Difi er klare med veiledning

– Den foreslåtte lovbestemmelsen stiller skjerpede krav til at offentlige oppdragsgivere skal ivareta grunnleggende menneskerettigheter. Dette skal gjelde i anskaffelser med risiko for brudd på menneskerettighetene. Difi vil veilede offentlige oppdragsgivere om hvordan de skal ivareta denne plikten, og ikke minst hvordan slike krav skal følges opp for å sikre etterlevelse, sier seniorrådgiver Anne Cathrine Jacobsen i Avdeling for offentlige anskaffelser, Difi, i en kommentar.

Når ny lov om offentlig anskaffelser trer i kraft høsten 2016, må oppdragsgivere ta hensyn til risikoen for brudd på grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter. Magne Paulsrud, seniorrådgiver i Initiativ for etisk handel (IEH), kommenterer:

IEH: Viktig å bygge kompetanse

– Det nye kontraktskravet som ble lansert i dag, er et første og viktig skritt. Å standardisere krav og verktøy har vært etterlyst av både oppdragsgivere og leverandører. Oppdragsgiverne må settes i stand til å gjennomføre anskaffelser der disse grunnleggende rettighetene blir ivaretatt. Det samme gjelder leverandører – de må vite hva de skal gjøre. Stikkordet er kompetanseheving. Vår ferske rapport viser nettopp mangelfull kunnskap. Derfor blir det viktig å bygge kompetanse i innkjøpsmiljøene.

Rapporten som ble fremlagt, viser resultatene av en undersøkelse om bruk av etisk krav i høyrisikoanskaffelser. Undersøkelsen omfatter de fem kategoriene klær, tekstiler og fottøy; møbler og inventar; lekeplassutstyr og idrettsmateriell; IT-utstyr og naturstein, i årene 2009, 2011, 2012 og 2014. Funnene er basert på analyse av 620 konkurranser utført av 248 oppdragsgivere på alle tre forvaltningsnivåer.

Aldri så mange med etiske krav

Analysen viser at aldri før har så mange oppdragsgivere stilt etiske krav i anskaffelse av høyrisikoprodukter, det vil si krav til etterlevelsen av ILOs kjernekonvensjoner, eller strengere. Dette gjelder fire av fem kategorier. For naturstein har utviklingen gått opp og ned. Oppdragsgivere på alle tre forvaltningsnivåer har bidratt til utviklingen. Samtidig er det viktig å påpeke at det ikke stilles gode, etisk krav i 45 % av anskaffelsene.

Etiske krav brukes først og fremst som kontraktsvilkår, men også i kvalifisering av leverandører. Analysen viser dessuten at oppdragsgivere har begrenset kunnskap, ikke bare om hvilke krav som kan stilles, men også hvordan kravene bør fremsettes i anskaffelsesprosessen. Det er derfor viktig å øke kompetanse hos oppdragsgivere.

Paulsrud mener at oppdragsgivere is tørre grad nå må samarbeide. Da vil store ressurser kunne spares. – Dette vil kunne gjøres best i en samordnings- og kompetanseenhet, f.eks. en utvidet Helpdesk, som ikke bare tilbyr generell veiledning – men som bistår i anskaffelsene. Vi ser frem til å diskutere dette, og andre tiltak, med Difi og andre aktører, poengterer Magne Paulsrud i IEH.