Kjære regjering, gi støtte til offentlige innkjøpere som vil innovasjon

(En Anbud365-kommentar) Det oppfordres til, snakkes om, foreslås og bidras fra autoritative myndigheter og andre til å bruke offentlige anskaffelser til fremme samfunnsviktige innovasjoner. Men hva skal en ivrig innkjøper gjøre når topplederen i virksomheten vender det døve øret til – av en eller annen grunn? Allerede på mandag førstkommende kan regjeringen vise at de tar situasjonen på alvor. Stikkord – hva skjer med risikoordningen og Anskaffelsesakademiet (m.a.o. risikoaversjon og kompetanseløft) i forslag til statsbudsjett for 2019. En svale alene gir ingen sommer, men positive signaler er et godt og etterlengtet bidrag.

Det er langt fra alle offentlige oppdragsgivere som nøyer seg med å snu bunken eller låne fra andre når anskaffelsesprosesser gjennomføres og kontrakter inngås. Mange – og stadig flere – forsøker seg på nytenkning og kaster seg ut i en aller annen form for innovative anskaffelser. Det kan være en anskaffelse som fører til en innovasjon, en anskaffelse som i seg selv er innovativ, bruk av funksjonskrav, dialog med markedet, førkommersiell anskaffelse eller innovasjonspartnerskap. Stikkordsmessig fremstilt.

En av årsakene til at det gror når det gjelder å ta i bruk innovative anskaffelser, kan utvilsomt henføres til innsatsen til Nasjonalt program for leverandørutvikling. Eierne, NHO, KS, Difi, Innovasjon Norge og Forskningsrådet – og de ansatte i programmet -, kan ta æren til seg. Det gjelder både råd og hjelp, men også som oppmerksomhetsvekker. Noe er satt på dagsordenen, som det heter.

Går for sakte

Men det går for sakte. Ikke på langt nær alle som burde, er i gang med å prøve ut innovative anskaffelser. Fra leverandørhold er det en viss utålmodighet etter å kunne vise frem hva de er gode til. Dialogkonferanser eller liknende er viktig, men de kan også bli for mange – og repeterende, uten at så mye mer skjer.

Eierne bak leverandørutviklingsprogrammet er, som Anbud365 skrev i uken, kommet frem til en rekke grep som de retter til den kommende stortingsmeldingen for hva som skal til for å få ytterligere fart i bruken av innovative anskaffelser. I seg selv er det meget interessant – og for noen kanskje overraskende, at disse fem har greid å forene krefter om helt konkrete, anbefalte tiltak. På den annen side – det er ingen risiko forbundet med å mase på mer bruk av offentlige anskaffelser til å fremme innovasjon. De har hele regjeringen, og trolig de kommende regjeringene, bak seg – først og fremst i form av erklæringer.

Innovasjon inn som prinsipp?

Vi har også notert oss at den regjeringsoppnevnte Digital21-gruppen foreslår at regimet for innovative anskaffelser må styrkes og faktisk tas i bruk. Innovasjon, heter det, bør innføres som prinsipp ved bestilling av varer og tjenester til de offentlige. Risikoavlastning, erfaringsdeling og læring står sentralt.

Men treffer tiltakene? Adm. dir. Håkon Haugli i NHO-foreningen Abelia har sagt at det ikke er regelverket som hindrer mer bruk av innovative anskaffelser, men – i utgangspunkt – gjennomføringen. Vi tror det er tre haler som først og fremst bør settes på katten:

Først og fremst gjelder det ledere av de offentlige virksomhetene. Blant disse finnes de som fremstår som lysende eksempler og bidrar til gode erfaringer og nyttig bruk av innovative anskaffelser. De er imidlertid i mindretall. Flertallet utgjøres av ledere som ikke er interessert, som ikke forstår behovet eller som ikke gir muligheter fordi de frykter kostnaden forbundet med risiko. Da er det vanskelig for operative innkjøpere og brukeravdelingene å skaffe nok forankring og ressurser til innovative anskaffelser. Det er nemlig enormt mye, ofte sparsomt bemannede, innkjøpsavdelinger i tillegg skal ta i tu med.

Kompetansebehovet

Ikke mindre viktig er dette med kompetanse. Det kan være utvikling av egen kompetanse, enten det er kurs, seminarer, Anskaffelsesakademiet eller nettverk. Også tilførsel av ekstern kompetanse for å gjennomføre bestemte, ressurskrevende oppgaver eller dekke behov for spisskompetanse hører med her. For å fenge ledernes interesse, gi dem innsikt i betydningen av anskaffelser generelt og innovative anskaffelser spesielt og få ledernes oppmerksomhet og ankerfeste kreves også ressurser og kompetanse. Gjennom artikler her på Anbud365 og en nylig gjennomført undersøkelse i regi av Anbud365 får vi et inntrykk av at mange innkjøpere gjerne vil, men lederne deres opptrer som festbrems.

Det tredje poenget er særdeles aktuelt nå ettersom regjeringen allerede på mandag – 8. oktober – leverer forslag til statsbudsjett for 2019. Da har de anledning til å vise at de virkelig ønsker og satser på å bruke anskaffelser til innovasjoner til samfunnets beste. Vi tenker på risikoordningen som er etablert. «Videreutvikle risikoavlastningsordninger, finansielt så vel som prosessuelt, både for leverandør og for innkjøper», skriver de fem bak Nasjonalt program for leverandørutvikling. Dette trengs for å oppmuntre risikoengstelige toppledere og de toppledere som villig vekk snakker om at risiko er viktig å ta og at hos oss er det lov å prøve og feile – men som i praksis ikke følger opp.