Må tenkes nytt i måten militære IKT-løsninger anskaffes på

Forsvarsindustrien er positive til at Forsvarsmateriell (FMA) legger til rette for mer omfattende samarbeid med strategiske industripartnere for å løse Forsvarets fremtidige IKT-behov. Det sier Torbjørn Svensgård, som er adm. dir. i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening/NHO, i en kommentar. Utviklingen innebærer at det må tenkes nytt i måten militære IKT-løsninger anskaffes på. Sett fra industriens ståsted er det avgjørende at det etableres langsiktige og forutsigbare rammer for et integrert samarbeid, med tydelig avklaring av ansvar, roller og grensesnitt.  

I et intervju med Anbud365 nylig sa direktør for strategisk samarbeid, Anders W. Skumsnes i Forsvarsmateriell, at Forsvaret har lang og god erfaring med industrielt samarbeid med næringslivet. Samarbeidet omfatter også andre aktører i forsvarssektoren. I årene fremover blir anskaffelse av IKT-kapasiteter en tung dimensjon i dette strategiske samarbeidet. Ikke minst for å understøtte anskaffelser av nye kampfly, u-båter og andre nye systemer.

– Dette er helt i tråd med intensjonen i Stortingsmeldingen om Nasjonal forsvarsindustriell strategi (Meld. St. 9 (2015-2016)) som Stortinget behandlet våren 2016, fremholder Svensgård. Strategien legger opp til å videreutvikle og styrke norsk forsvarsindustri innen åtte teknologiske kompetanseområder der det av hensynet til å kunne ivareta vesentlige nasjonale sikkerhetsinteresser er behov for å opprettholde og videreutvikle nasjonal industri.  Flere av disse teknologiområdene inneholder IKT i større eller mindre grad, særlig gjelder dette områdene Kommando-, kontroll- og informasjonssystemer og Systemintegrasjon.

Samarbeidsprosjekter på IKT-området

Strategisk samarbeid mellom norsk forsvarsindustri og Forsvaret er ikke i seg selv noe nytt.  De siste 50 – 60 år har Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt og Forsvarsindustrien utviklet en samarbeidsmodell (trekantmodellen) som har gitt svært gode resultater både for Forsvaret og Forsvarsindustrien.  Mange av samarbeidsprosjektene har vært på IKT-området. Eksempler på dette er bl.a. Forsvarets digitale nett FDN, Hærens taktiske radio- og kommunikasjonssystem MRR og TADKOM, kommando og kontrollsystemer for bl.a. ubåter, overflatefartøyer, luftvern og artilleriildledning og, i de senere år, utvikling og integrasjon av en ny banebrytende løsning for kommando og kontroll i Hærens nye og oppgraderte CV90 Stormpanservogner.

Svensgård understreker at kompleksiteten i Forsvarets militære IKT-systemer forventes å øke raskt som følge av en akselererende teknologisk utvikling og at de enkelte plattformer og våpensystemer får stadig mer avanserte styringssystemer og evne til informasjonsinnhenting.  Dette påvirker kravene til å kunne bearbeide og formidle data på tvers av plattformer, våpensystemer og sikkerhetsdomener og vertikalt i kommandokjeden. Et eksempel er innføringen av de nye F-35 kampflyene som med sin sensor- og prosesseringskapasitet direkte påvirker både Hærens og Sjøforsvarets situasjonsforståelse og operative evne, og som også kan bidra med informasjon, i tilnærmet sann tid, til kommando- og kontrollsystemer på høyere nivå.

Tradisjonell prosjekttilnærming for tidkrevende

– Samtidig forventes økt levetid på enkelte tunge plattformer og våpensystemer, konstaterer han. Denne utviklingen innebærer at det må tenkes nytt i måten militære IKT-løsninger anskaffes på.  En tradisjonell prosjekttilnærming er for tidkrevende, for lite fleksibel og resulterer i for mange separate siloløsninger når teknologi og krav kontinuerlig er i endring. Derfor er det industriens oppfatning at et integrert samarbeid mellom forsvarssektoren og industrien, med brukerdrevet innovasjon som drivkraft for en evolusjonær og helhetlig utvikling av løsninger og systemer, kan bidra til å sikre at Forsvarets militære IKT-systemer i fremtiden er mest mulig oppdaterte og relevante i forhold til brukernes behov.

Industrien har løpende dialog med Forsvarssektoren om utviklingen på det militære IKT- området og forbereder seg på å kunne tre inn rollen som strategisk partner, bl.a. ved å berede grunnen for et tettere samarbeid på industrisiden.  – Dette vil gjøre det mulig å tilby Forsvaret helhetlige løsninger på en kosteffektiv måte og begrense risikoen i fremtidige anskaffelses- og utviklingsprosjekter, påpeker Svensgård, og fortsetter:

Relevant kompetanse et knapphetsgode

– Sett fra industriens ståsted er det avgjørende at det etableres langsiktige og forutsigbare rammer for et integrert samarbeid, med tydelig avklaring av ansvar, roller og grensesnitt.   Relevant kompetanse for å utvikle, integrere og understøtte Forsvarets fremtidige militære IKT-systemer er et knapphetsgode og det er derfor viktig at vi finner samarbeidsmodeller som legger til rette for å utnytte den totale nasjonale kompetansen mest mulig effektivt, uavhengig av om den befinner seg i Forsvaret eller i industrien. Det fordrer stor grad av tillit mellom partene og at det inngås langsiktige forpliktende avtaler som sikrer de strategiske partnere Forsvaret velger løpende utviklings- og integrasjonsoppdrag som gjør det mulig, over tid, å opprettholde og videreutvikle relevant kompetanse som Forsvaret behøver i Norge.