Største bøygen for Best Value Procurement er kultur, ikke fagkompetanse

BVP (Best Value Procurement) er på full fart inn i byggeprosjekter. Det kan være en utfordring å gjennomføre metoden i praksis, sier adm. dir. Liv Kari Skudal Hansteen i RIF – Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). Den største bøygen er kultur, ikke mangel på fagkompetanse. Vi står overfor et paradigmeskifte, mener hun, og legger til at oppdragsgivere med BVP har et bedre verktøy for å vurdere kvalitetsnivået på leverandørene.

Hovedforskjellen mellom tradisjonelle anbudskonkurranser og BVP (Best Value Procurement) er at oppdragsgiver har et bedre verktøy for å vurdere kvalitetsnivået på leverandørene, sier adm. dir. Hansteen til VVS Forum.

Hovedforskjellen mellom tradisjonelle anbudskonkurranser og BVP er at oppdragsgiver har et bedre verktøy for å vurdere kvalitetsnivået på leverandørene. Oppdragsgiver tør å vektlegge kvalitetskriterier langt høyere enn det som er vanlig. Forskjellen blir mest tydelig i totalentrepriser hvor kvalitet typisk vektes 75% og pris 25 %, mens tradisjonelt vektes pris tilnærmet 100% etter en prekvalifisering, forteller hun.

BVP er i prinsippet uavhengig av kontraktsformer og kan brukes i alle med god effekt: – Effekten er større jo mer frihetsgrad en tilbyder har til å vise sin kompetanse og jo mindre oppdragsgiver vil detaljstyre prosjektet. BVP brukes derfor særlig mye til anskaffelse av totalentrepriser, understreker hun.

Paradigmeskifte for bransjen

Hansteen tror BVP vil føre til en omveltning av leverandørenes, rådgiveres og entreprenørers forretningsmodeller.

– Tradisjonelt er det oppdragsgiver som stiller detaljerte krav og en leverandør som leverer akkurat det til lavest mulig pris, og ikke noe mer. I BVP blir det omvendt siden oppdragsgiver forteller leverandørene hvor mye penger de har, og hvilke mål de har, og så konkurrerer leverandørene om å tilføre oppdragsgiver mest mulig verdi for pengene i tråd med målene for prosjektet, påpeker hun og tilføyer:

– Dette er et paradigmeskifte som krever sitt av en leverandørbransje som er vant med å bli detaljstyrt. Interessen og viljen er definitivt til stedet og mange fra leverandørsiden har allerede deltatt på kurs og seminarer. Vi ser også at interessen er stor når det sendes ut anbud med BVP-metoden.

Kultur, ikke fagkompetanse

Hansteen forstår at det kan være en utfordring å gjennomføre metoden i praksis: – Når man som leverandør er blitt tvunget inn i en generell konkurransesituasjon der det lønner seg å levere middels bra til en lav pris, for å i det hele tatt komme til forhandlingsbordet, har man skapt en kultur som skaper «vinn-tap» i stedet for «vinn-vinn»-situasjoner. Den største bøygen er derfor kultur, ikke mangel på fagkompetanse, konstaterer hun.