Abelia: Staten undergraver regelkrav om avtalestandarder

– Til tross for at det uttrykkelig fremgår av regelverket for offentlige anskaffelser at der det finnes fremforhandlede og balanserte avtalestandarder, skal disse benyttes, velger staten å undergrave dette med å lage egne regler og avstå fra å samarbeide med næringslivet, sier advokat Tore Frellumstad i Abelia til Anbud365. Abelia har advart mot at dette kan bidra til en trend med økt konfliktnivå og alle de følger som det innebærer.

Difi har gjort endringer i Statens Standardavtaler (SSA) – kontraktsmaler for kjøp av IT- og konsulenttjenester – for å tilpasse avtalene til de nye personvernreglene. Disse endringene av vilkårene har høstet kritikk. Abelia mener at det staten nå gjør, bare er et eksempel og en illustrasjon på noe som kan bli langt verre og etter deres oppfatning er strid med intensjonen i anskaffelsesregelverket.

Advokat Frellumstad minner om at avtaler mellom profesjonelle oppdragsgivere og leverandører i utgangspunktet overlates fullt ut til partene. Hovedregelen er avtalefrihet, som innebærer at partene innenfor visse rammer kan slutte avtale om hva de vil og med hvem de vil.

Fremforhandlede standardavtaler

For å unngå unødvendig bruk av ressurser på å lage nye avtaler for hvert oppdrag, utvikles såkalte standardavtaler. Disse kan enten være utarbeidet ensidig av én part for å ivareta dennes interesser eller de kan være fremforhandlet av representanter for alle eller flere av de involverte parter, såkalte fremforhandlede standardavtaler eller “agreed documents”.

– I Norge er det typisk Standard Norge som har ansvaret for å utvikle standardavtaler. Standard Norges uavhengighet sammen med at alle parter er representert, sikrer balanserte avtaler, understreker Frellumstad. Til tross for at det uttrykkelig fremgår av regelverket for offentlige anskaffelser at der det finnes fremforhandlede og balanserte avtalestandarder, skal disse benyttes, velger staten å undergrave dette med å lage egne regler og avstå fra å samarbeide med næringslivet. Når Difi, som fagorgan for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, lager standardavtaler, er det åpenbart at disse først og fremst vil sikre egne interesser.

Forutsigbarhet og mindre konflikter

Frellumstad poengterer at fremforhandlede standardavtaler over tid viser seg som en hensiktsmessig måte å regulere rettigheter og plikter. Avtalene forutsetter at begge parter viser lojalitet i forhold til det kompromiss de i fellesskap har kommet frem til. Ingen av partene kan endre standardavtalen uten å møtes på nytt og komme til enighet. Det skaper forutsigbarhet og mindre konflikter.

– Avtaler innrettet på å sikre egne interesser svekker forutsigbarheten i vilkårene, påpeker advokat Frellumstad. Det skapes uklarhet og grobunn for misforståelser. Ubalansen i vilkårene kan være konfliktfremmende og skape mistillit, samt føre til taktikkeri. Det vil igjen svekke nødvendig samarbeidsklima som er spesielt viktig mellom oppdragsgiver og leverandører.

Økte, initielle kostnader

– I tillegg, sier han, kan det understrekes at ubalanse lett øker de initielle kostnadene ved anskaffelser. Partene kan få større fokus på posisjonering enn en rasjonell – og for oppdragsgiver – god løsning av oppgaven. Usikkerheten knyttet til utfallet av en eventuell tvist om avtalen øker. Dette medfører også at partene eksponeres for større kostnader.

Samfunnsøkonomisk er det uheldig at Difi, på vegne av staten, ikke er lojale mot kravet om bruk av fremforhandlede avtaler i regelverket for offentlige anskaffelser, mener Frellumstad og minner om at Abelia har advart mot at det kan bidra til en trend med økt konfliktnivå og alle de følger som det innebærer: – Vi ser allerede nå eksempler på dette. Det er også nærliggende å trekke den slutning at leverandører velger bort offentlige oppdragsgivere til fordel for private med den konsekvens at konkurransen svekkes og leveransene blir dårligere.